.comment-link {margin-left:.6em;}

Informasjonskompetanse og skolebibliotek

Vi ønsker å nå skolebibliotekarer, lærere og andre som er interessert i å utvikle skolebiblioteket som en aktiv læringsarena, der elever bruker forskjellige typer ressurser og teknikker for å skaffe seg informasjon og bearbeide denne til ny kunnskap.

26.8.05

Literacy for life II

Arnfrid Steinsholt fra Sandefjord videregående skole deltok også på IFLAs prekonferanse om lesing, skolebibliotek og livslang læring ”Literacy for life”. Hun har gitt sine refleksjoner på Vestfold fylkesbiblioteks blogg Vestærn. Les hennes innlegg datert 12.8.05, som utfyller det vi tidligere har skrevet på denne bloggen. Vestærn har for øvrig flere innlegg interessante innlegg fra IFLA av interesse for skolebibliotek.

Blogging er in og bibliotekarer tar denne kommunikasjonsmåten i bruk. Flott!

Hjelp... hvordan kommenterer jeg innlegget?

25.8.05

Hvordan styrke skolebibliotekene?

”Empowering School Libraries” var temaet for det åpne møtet i regi av IFLAs ”Section for ”School Libraries and Resource Centres”, og vi blei presentert for fire forskjellige tilnærminger fra Australia, Norge, Korea og Hellas til denne problematikken.
Her har vi omtalt innlegget fra Australia og Norge fordi de var svært ulike og gir grunnlag for videre debatt. Innleggene fra Korea og fra Hellas, vil bli omtalt seinere.

Empower betyr:
1) å bemyndige, gi fullmakt, berettige
2) gjøre det mulig for, sette i stand
Kilde: Engelsk-norsk stor ordbok, Kunnskapsforlaget 2002.

Australia
Pru Mitchells innlegg ”Australia's Professional Excellence Policy empowering school libraries” viste hvordan standarder for skolebibliotektjenesten i Australia var utviklet. Der som i Norge er man opptatt av å heve kvaliteten i undervisning på alle nivåer. Det nasjonale ”Framework for Professional Standards for teaching” gir retningslinjer som de enkelte fag, og altså også bibliotekene, kan utforme sine standarder ut fra. Med dette som utgangspunkt har de to australske organisasjonene ”Australian School Library Association” og ”Australian Library & Information Association” utarbeidet ”Standards of Professional Excellence for Teacher Librarians”, som blei lagt fram i 2005. Noe av det mest interessante fra mitt synspunkt er hvordan standardene er blitt utviklet i en grundig prosess der grupper av skolebibliotekarer (teacher librarians), lærere og skolemyndigheter har vært involvert..

Standardene er meget enkle, stiller ideelle krav og er delt inn tre hovedpunkter: ”Professional Knowledge, Professional Practice, Professional Commitment ” Hele artikkelen er leseverdig, men sammendraget og selve standardene på s.7 gir et godt inntrykk av hva det hele dreier seg om.

Norge
Det norske innlegget var ved Elisabeth Tallaksen Rafste, Tove Pemmer Sætre og Ellen Sundt: Norwegian policy: Empowering school libraries. Forfatterne gir et generelt bilde av norske skolebibliotek, med hovedvekt på grunnskolens bibliotek. Stor vekt legges på ”Gi rom for lesing” som et viktig redskap for å styrke skolebibliotekene. Begrepene ”legal base” and ”legitimacy base” introduseres for å betegne forskjellene mellom å ha et lovbasert grunnlag for makt og et maktgrunnlag som er virksomt på grunnlag av tillit til yrket eller funksjonen.

Basert på disse to dokumentene alene kunne det være fristende å komme med en foreløpig hypotese om at det australske grunnlaget for skolebibliotekenes stilling er basert på legitimitet ved at bibliotekprofesjonen gjennom sine organisasjoner er aktive og har en sterk stilling, mens vi søker etter et sterkere lovbasert maktgrunnlag uten stor aktivitet fra de bibliotekfaglige organisasjoner og ressursmiljøer.

Hjelp... hvordan kommenterer jeg innlegget?

18.8.05

Literacy for life

IFLA-dagene har gått som en røyk, og ambisjonene om å lage blogg hver dag er ikke blitt fulgt opp. Det begynte med en flott åpning med kongelig tilstedeværelse og en fin blanding av show, Norgesreklame og seriøse innlegg om bibliotekets muligheter i morgendagens samfunn og relaterte emner, og siden har det gått slag i slag med faglige og kulturelle begivenheter. På bildet ser vi Gwynneth Evans, Section on Reading og Kay Raseroka, IFLAs president.

Jeg begynner med begynnelsen, prekonferansen ”Literacy for life” på Høgskolen i Oslo. Alle papers fra konferansen er tilgjengelige i full tekst på nettet. Temaet literacy er valgt fordi perioden 2003-2012 er FNs tiår for literacy. Jeg bruker ordet literacy fordi vi faktisk ikke har noe ord som dekker innholdet i dette begrepet på norsk. Litt paradoksalt at vi har et begrep for illiteracy, analfabetisme, men ikke for den positive motsatsen, ikke sant? Lesekyndighet blir for snevert. Fra en av mine svenske kollegaer fikk jeg vite at dette også gjelder svensk.

IFLAs president; Kay Raseroka fra Boswana, æret og gledet de rundt 70 deltakerne med å åpne konferansen med sine refleksjoner rundt fenomenet literacy. Hun utvidet begrepet til å gjelde ikke bare information literacy, slik vi etter hvert er vant til, men også til å kunne tolke andre tegn hos hverandre som tale, mimikk og kroppsspråk. Dette er måten erfaring og kunnskap uttrykkes og formidles i dagliglivets kommunikasjon der evnen til å bruke skriftspråket mangler. Hun illustrerte dette ved å vise til et møte med maorifolk på New Zealand der alt foregikk på deres språk. Hun forsto ikke et ord, men vennligheten og stemningen hadde gjort at hun selv hadde følt det helt naturlig å svare tilbake på sitt eget morsmål, zulu. Morsmålets betydning for læring og nødvendigheten av livslang læring var budskap som hun fremmet med styrke.

Konferansen var et felles arrangement mellom IFLAs Standing Committee on School Libraries and Resource Centres og Standing Committee on Reading – derfor dette brede perspektivet.

Innleggene som ble presentert dekket følgelig et vidt felt, men nå vil jeg bare nevne to som gjorde inntrykk ut fra to helt ulike synsvinkler. Det første var Barbara Combes fra Edith Cowan University i Australia: From smorgasbord to satisfying meal: An holistic apprach to Information Literacy og Lifelong Learning. Den holistiske tilnærmingen til læring var knyttet til en case-studie av et undervisningsopplegg for 16 år gamle gutter på kokkelinja på en videregående skole. Opplegget var utviklet av skolebibliotekar og lærer. Selv om hun kalte modellen Curriculum Learning and Education Online (CLEO) mente hun at den også godt kunne anvendes uten å være nettbasert. Rent faglig var dette svært matnyttige fordi vi trenger anvendbare modeller for å kunne lage gode opplegg for utvikling av informasjonskompetanse.

Recovering from the Tsunami through reading var tittelen på foredraget til Upali Amarasaris fra The National Library of Sri Lanka. Det var sterkt å bli minnet om Tsunamien og dens ødeleggelser, og hvordan skoler, skolebibliotek og folkebibliotek blei rammet, og interessant å få vite om arbeidet etterpå for å få til provisoriske tjenester. Da jeg kom hjem om kvelden blei jeg møtt med nyheten om drapet på Sri Lankas utenriksminister, og morgenen etter fikk vi høre at landet var i unntaksstilstand.

Til sammen setter disse to bidragene IFLA som helhet i perspektiv: kombinasjonen av de faglige og det å møte mennesker fra hele verden, noen av dem fra land som har vært rammet av krig, konflikter og naturkatastrofer.

Hjelp... hvordan kommenterer jeg innlegget?



11.8.05

Du store verden

Foran IFLA kan det være nyttig med en briefing om det internasjonale fagmiljøet. Skolebibliotekutvikling er helt avhengig av impulser utenfra, og mange norske skolebibliotekarer har vært på studiereiser utenlands for å lære mer. Men deltar vi nok i de internasjonale faglige miljøene på andre måter?

Innenfor IFLA er det Section 11, School Libraries and Resource Centres Section, som har ansvaret for vårt fagområde , og jeg og Niels kommer til å delta på deres arrangementer under konferansen.

Minst like viktig for den som vil holde seg faglig oppdatert på vårt felt er International Association of School Librarianship (IASL)

Sammen med flere andre norske skolebibliotekarer deltok vi på deres årlige konferanse i 2000 i Malmö da temaet var Information Literacy, og vi blei veldig inspirert den gangen. Årets konferanse blei holdt i Hongkong, og neste års konferanse holdes 3.-7. juli i Lisboa. Temaet er The multiple faces of Literacy; Reading, Knowing, Doing. Noen som føler seg kallet? IASL er for øvrig en medlemsorganisasjon i IFLA, og vi regner med å treffe deres representanter på konferansen.

Europeisk nettverk for skolebibliotek eller European Network for School Librarians and Information Literacy (ENSIL) inviterer til et møte under IFLA tirsdag 16. august fra 0900-1200. Det er ikke nødvendig å være medlem eller IFLA-deltaker, forteller Astri Flagstad, norsk kontaktperson (asflags@start.no). Møt opp i Spektrum ved informasjonsdesken kl 09:00 presis.

Hva kan disse organisasjonene, deres nettsteder og andre kommunikasjonskanaler tilby oss og hva kan vi bidra med? Det håper vi å vite litt mer om etter IFLA 2005!

Hjelp... hvordan kommenterer jeg innlegget?

3.8.05

Spennende høst

Vi åpner denne bloggen mens de fleste skolebibliotekarer fortsatt er på ferie fordi vi ønsker å bli litt varme i trøya til skolen starter opp igjen. Først på vårt program er IFLA-konferansen, og vi starter fredag 12. august med prekonferansen om skolebibliotek Literacy for life. Ellers vil vi prøve å få med oss det som er aktuelt for skolebibliotekene fra selve konferansen og formidle dette videre.

Og så begynner det nye skoleåret, som ser ut til å by på mange utfordringer. Kunnskapsløftet skal gjennomføres, og skolebibliotekarer og lærere må utvikle sine roller i nye rammer med nye læreplaner fra neste skoleår. Videre leser vi på NBF/Avdeling skoles nettsider fra deres siste styremøte at de har sagt ja takk til en henvendelse fra NBF sentralt om samarbeid om å sette fokus på skolebibliotekene i 2006. Spennende! Vi har også sett at Bibliotekutredningen vil ha et eget kapittel om skolebibliotek. Se også NBFs sider om utredningen

Vi vil følge opp disse sakene, og vår ambisjon er å bidra til kunnskap og debatt om de spørsmålene som reises.

Hjelp... hvordan kommenterer jeg innlegget?

1.8.05

En ny måned - en ny blogg!


... til denne nye bloggen om informasjonskompetanse og skolebibliotek.

Vi inviterer til kommentarer og debatt om innleggene og ønsker etter hvert å få flere aktive bidragsytere på dette nettstedet.

Slik kommenterer du et innlegg på bloggen:
  1. Klikk på COMMENT-feltet på (x comments) - IKKE på ikonet med brevet!
  2. Hvis du har registret dig i Blogger vil ditt navn stå øverst!
  3. Hvis ikke... har du 2 valg: - skriv inn ditt navn /alt. velg "Anonymous" - men bruk helst ditt eget navn!
  4. Skriv inn din kommenetar i feltet under "Leave your comment"
  5. Bruk knappen Preview, hvis du ønsker å se din kommentarer før du publisere denne
  6. Hvis du ikke er fornøyed med teksten kan du rette den under preview-feltet i selve tekstfeltet
  7. Du kan bruke HTML-tags hvis du vet hva det er... eller la innlegget stå som ren tekst!
  8. Er du fornøyd nå? ... Klikk på knappen Loginn and Publish
  9. Du kan ikke selv rette opp seinere på et innlegg, men jeg kan fjerne det for deg!
  10. Vil du derimot sende innlegget på bloggen videre til en annen du kjenner, da kan du klikke på ikonet med brevet og legge inn ditt navn og dinn venns e-postadresse og dermed sende dette videre.

    Niels Damgaard og Maren Brit Baadshaug