.comment-link {margin-left:.6em;}

Informasjonskompetanse og skolebibliotek

Vi ønsker å nå skolebibliotekarer, lærere og andre som er interessert i å utvikle skolebiblioteket som en aktiv læringsarena, der elever bruker forskjellige typer ressurser og teknikker for å skaffe seg informasjon og bearbeide denne til ny kunnskap.

26.7.06

Google med nytt newsletter for skolebibliotekarer


Google kommer med et nytt tidskrifrift for skolebibliotekarer og lærere.

Du kan på melde deg her:
http://www.google.com/educators/index.html

Du finner også andre interessante tilbud på Google-siden for undervisere:
  • Blogging
  • Boksøk- søk fritekst i mange bøker
    - Søk forsøk f.esk på: "school library" eller "information literacy"
  • Google-earth - se jorden gjennom satelittfotos
  • Google-sketchup - med 3D-modellering
  • Google regneark og writely - dokumenter på nettet
  • Google education newsletter
  • Debatt-forum: http://groups.google.com/group/Google-Teacher-Center

19.7.06

Digital kompetanse - viktig bok


Gaute Wahl, Svolvær videregående skole, har sendt oss sine vurderinger av Ola Erstads Digital kompetanse i skolen – en innføring, Universitetsforlaget, 2005. Boka er viktig, og vi venter oss både debatt og oppfølging fra skolebibliotekmiljøet. Hva er vårt bidrag for å realisere målsettingene om digital kompetanse?

Digital skolehverdag – en bruksanvisning?
Av Gaute Wahl

Den norske skolen har i lengre tid satset stort på ikt, uten at de store forandringene har skjedd med pedagogikken. Dette er nå i ferd med å forandre seg. Med framhevingen av digital kompetanse som en grunnleggende ferdighet i den nye læreplanen, kan man ikke lenger sitte på gjerdet. Vi vet at datamaskinenes inntog i skolen vil føre til store forandringer med hensyn til skolehverdag, skolebygninger, elev- og lærerrolle og for kunnskapsproduksjonens egenart. Vi bør også vite at det er på tide å forberede seg på disse forandringene. Et godt sted å begynne er med Ola Erstads bok Digital kompetanse i skolen – en innføring.

Det Erstad gjør på en fremragende måte, er å sette på plass noen skap. Med sin bakgrunn innen mediefaget ser han fremveksten av det digitale samfunnet i lys av mediehistorien og teknologiutviklingen, noe jeg synes er meget klargjørende. Som et eksempel siterer Erstad fra ”Mønsterplan for grunnskolen” fra 1974, og illustrerer dermed at dagens utfordringer kanskje ikke er så nye likevel:

Mykje bruk av bilete og massemedia kan i visse høve representere ein fare. […] Elevane må få hjelp til å kunne stille seg kritisk vurderande til denne påverknaden. På den andre sida er det like viktig at elevane lærer seg korleis dei positivt kan dra nytte av den kunnskap massemedia gjev. Det kan best gjerast ved å ta audio-visuelle hjelpemiddel og massemedia i bruk i undervisninga. (M74:33-34)

Erstad trekker opp de store linjene og han legger til grunn et sosiokulturelt læringsperspektiv. Som skolebibliotekar savner jeg større fokus på informasjonskompetanse og kildekritikk, noe han svært kort redegjør for som ”en spesialisert kompetanse som tradisjonelt har bestått av systematisering av data blant annet i form av kartoteker, og som nå endrer form gjennom bruken av digitale medier” (s.127)

Dette er en innføringsbok og Erstads agenda er generell. Hans vektlegging av de historiske og sosiokulturelle perspektivene er spesielt fruktbare i forhold til forståelse av læringssamfunn og læringsarenaer, samt hvordan ikt som ethvert menneskelig redskap vil være med å forandre vår måte å tenke om verden.

I de siste kapitlene i boka viser Erstad gjennom både teori og praksis (gjennom en rekke eksempler) hvilke muligheter som finnes ved pedagogisk bruk av ikt i skolen. Han retter også søkelys mot dagens skole og spør hvordan vi på best mulig måte kan legge til rette for pedagogisk nytenkning og utvikling. Hva er de institusjonelle vilkårene for endring av skolen? Hvilke betingelser må være til stede for å skape den digitalt kompetente skole?

Erstads bok er ingen trinnvis bruksanvisning mot en digitalt kompetent skole. Det Erstad gjør godt er å problematisere og klargjøre historien bak og begrepene i og rundt dette nye feltet i vår skolehverdag. Han setter fokus på de pedagogiske utfordringene på bekostning av de tekniske, og det trengs.