.comment-link {margin-left:.6em;}

Informasjonskompetanse og skolebibliotek

Vi ønsker å nå skolebibliotekarer, lærere og andre som er interessert i å utvikle skolebiblioteket som en aktiv læringsarena, der elever bruker forskjellige typer ressurser og teknikker for å skaffe seg informasjon og bearbeide denne til ny kunnskap.

13.3.06

Amerikanske tilstander

Dette norske uttrykket er ganske fascinerende for en som bor og arbeider i Amerika, men akkurat hva det betyr er litt vanskeligere å tyde. Det er et lite snev av kaos i disse ordene, dersom jeg ikke tar feil, eller iallfall noe som er negativt i sammenlikning med forholdene der hjemme i Norge. Men selv da dette uttrykket ble først brukt var det ikke noe enhetlig med disse amerikanske tilstandene: USA er et mangefasitert land der hver delstat har sine egne regler, lover og system i mange retninger, ikke minst utdanning, spesielt for det som eheter ”prekindergarten” til ”high school”. Det ville være som om hvert eneste fylke i Norge hadde egne ordninger for skolegang fra førskole til videregående. Selv innenfor delstatene kan det være forskjell, særlig når det gjelder mellomtrinnet, ungdomsskolen: enkelte steder har man ”junior high”, andre steder heter det ”middle school”. Og akkurat hvilke klassetrinn som finnes innenfor disse skolene varierer også: normalt vil en vel kanskje si at 6.-8. klasse hører til ”middle school”, som er tilfelle i Kentuckys Calloway County, kommunen der jeg bor, men innenfor Calloway County, i den lille byen Murray (ca. 15000 innb.), som er egen uavhengig skolekrets, er middelskolen fra 4.-8. klasse.
Disse amerikanske tilstandene er like, om ikke kaotiske, så iallfall varierende når det gjelder undervisningspersonale. Som regel er normen slik at lærerne må ha offentlig godkjenning for å kunne undervise, men betegnelsen på denne godkjenningen varierer—i Kentucky skal lærerne ha sertifikat, mens i Tennessee, kun én mil sør for Murray, må en ha lisens for å undervise i skolene. Stort sett blir den ene eller den andre betegnelsen brukt i alle de 50 delstatene. Men, uansett om undervisningspersonalet er sertifisert eller lisensiert, betraktes skolebibliotekarene offisielt i de fleste delstatene som en del av undervisningspersonalet, og følgelig må de også ha sertifikat eller lisens for å kunne arbeide som ”school library media specialist”, som det heter. I Kentucky er det også siden år 2000 lovfestet at ”each local school district shall establish and maintain a library media center in every elementary and secondary school to promote information literacy and technology in the curriculum, and to facilitate teaching, student achievement, and lifelong learning.” På den andre siden kan den sertifiserte skolebibliotekaren deles mellom to eller flere skoler dersom skolenes styringsråd finner det tjenlig. Skolenes styringsråd, eller ”school-based decision making councils” (også kjent som SBDM), er representative forsamlinger som består av skolens rektor og minst 2 foreldre og minst tre av skolens undervisningspersonale. Alle skoler i Kentucky, og flere andre delstater, skal ha sin SBDM.
Samtidig finnes det et offentlig dokument fra Kentuckys Utdanningsdepartement som kan sammenliknes med den gamle Mønsterplanen (jeg fikk norsk lærerutdanning ved Oslo off. lærerskole i tiden 1971-75, akkurat på den tiden da Normalplanen ble erstattet av Mønsterplanen av 1974). Dokumentet heter Beyond Proficiency: Essentials of a Distinguished Library Media Program. Mer om det siden!

Johan Koren, Murray State University

9.3.06

IASL 2006 Annual conference

The International Association of School Librarianship holder sin årlige konferanse i Lisboa 3-7 juli.

Carol Kuhlthaw kommer ! Kommer du?

Temaet er The multiple faces of literacy; reading knowing doing. Les mer om programmet her.

Mandag den 3. juli er viet organisatoriske møter, og tirsdag braker det løs med plenumsforedrag, parallelle møter rundt forskjellige temaer og ekskursjoner til bibliotek fram til avslutningen på lørdag. Jeg teller foredragsholdere fra rundt 30 land fordelt på alle kontinenter. Konferances følger altså opp tidligere IFLA-president Kay Raseroka fra Botswana sin vide definition av ”literacy” og omfatter alt fra grunnleggende ferdigheter til det digitale bibliotek i ulike avskygninger. Informasjonskløfta, nettverksbygging og ”multiliteracies” er andre begreper som går igjen. Eneste norske foredragsholder er Gry Enger: Educating and integrting minorities: the added value of the school.

Du finner alt om medlemskap, registrering osv på nettsidene. Her følger en kortvesjon:

Deltakeravgift hvis du registrer deg og betaler før 2.mai:
IASL medlem Euro $ 340, Ikke-medlem Euro $ 400
Medlemskap koster $ 100 og gjelder for 2 år

Dette dekker alle arrangementene, ”confernce package”, lunsjer, morgen- og ettermiddagste, ekskursjoner og velkomst-mottakelse.
Registrering for en dag er også mulig og koster for utlendinger: Euro $ 85 (maksimum 2 dager)