.comment-link {margin-left:.6em;}

Informasjonskompetanse og skolebibliotek

Vi ønsker å nå skolebibliotekarer, lærere og andre som er interessert i å utvikle skolebiblioteket som en aktiv læringsarena, der elever bruker forskjellige typer ressurser og teknikker for å skaffe seg informasjon og bearbeide denne til ny kunnskap.

22.6.08

Sakprosaen i fokus

Bok og bibliotek nr.3 2008 presenterer mye spennende stoff. Hele 25 sider omhandler den digitale utviklingen, og på lederplass tar redaktøren et oppgjør med hvordan biblioteksektoren taklet utfordringene i Trond Andreassen og Mads Lilands artikkel i Aftenposten tidligere i år.

Jeg velger likevel å rette oppmerksomheten mot en artikkel av Johan Tønnesson om sakprosaen som han framstiller som samfunnets lim og hukommelse. Sakprosaen er et forsømt område i bibliotekene, sier han, og en av konsekvensene er at bibliotekene først og fremst oppfattes som romansamlinger. Sandefjord bibliotek brukes som eksempel, der utlånsstatistikken fra 2006 viser at voksne låner mer faglitteratur enn skjønnlitteratur. Han viser også til at Liv Sæteren på en konferanse om sakprosa nylig sier at det er et klart misforhold mellom den alminnelige bibliotekars kompetanse og den faktiske etterspørselen blant lånerne.

Som skolebibliotekarer i den videregående skole forholder vi oss jo hele tiden til sakprosa i ulike litterære sjangere og i digitale så vel som analoge medier, og møter daglige utfordringer i å tilfredsstille elevers og læreres behov for faglig informasjon. Tønnesson viser til at ungdoms ferdigheter i skriving av sakprosa er dårligere enn i fiksjonsjangeren. Sjøl blei jeg forbauset over hvor lite elever egentlig skreiv da jeg begynte som skolebibliotekar, og over at svært mange lærere ikke syntes å legge vekt på hvordan elevene brukte ulike typer tekster når de løste sine oppgaver. Derfor jobber vi jo også så mye med kildebruk og kildekritikk.

Kunnskapsløftet med de nye læreplanene og deres vekt på utvikling av lesing og skriving i alle fag og på tvers av faggrensene er i ferd med å endre dette, men det er en møysommelig prosess. Tønnesson stiller spørsmålet om skole- og folkebibliotekene kan bidra her, og svaret må være at vi står på så godt vi kan, men at vi fortsatt er svært usynlige på denne arenaen.

Jeg viser også til intervjuet med bloggkollega Niels Damgaard i samme nummer av B&B der han argumenterer for skolebiblioteket som web-pilot. Etter min oppfatning er det en klar sammenheng mellom skolebibliotekets rolle som web-pilot og arbeidet med å utvikle elevenes evne til å lese og forstå faglige tekster og til sjøl å produsere slike tekster. Krav til lese- og skriveferdigheter er viktig uavhengig av kanal.