.comment-link {margin-left:.6em;}

Informasjonskompetanse og skolebibliotek

Vi ønsker å nå skolebibliotekarer, lærere og andre som er interessert i å utvikle skolebiblioteket som en aktiv læringsarena, der elever bruker forskjellige typer ressurser og teknikker for å skaffe seg informasjon og bearbeide denne til ny kunnskap.

17.1.08

En digitaliseringspolitikk i sikte?

Dette spørsmålet blei stilt av Norsk bibliotekforening på en konferanse i Oslo 16. januar og belyst gjennom korte og poengterte innlegg fra ulike deler av bibliotekmiljøet og fra representanter for dem som produserer det som skal digitaliseres, nemlig forfattere og forleggere. Ca. 100 mennesker fra ulike deler av bibliotekmiljøet var møtt fram. Av disse var det bare en fra et skolebibliotek, så vidt jeg kunne se.

Finansiering og opphavsrettslige spørsmål sto selvfølgelig sentralt. Hvordan gjøre kultur- og kunnskapsarven gratis tilgjengelig for alle gjennom bibliotekene samtidig som de som har skapt innholdet får kompensasjon for sin innsats? Les mer om konferansen og foredragene på NBFs nettsider her. Jeg går ut fra at noen av foredragene vil bli lagt inn på NBFs nettsider. Nedenfor følger noen refleksjoner fra et skolebiblioteksynspunkt.

NBDigital og formidling
Vigdis Moe Skarstein orientering om Nasjonalbibliotekets utvikling av digitale tjenester var spesielt interessant, både ut fra hva som planlegges, hva som allerede er digitalisert og vektlegginga av formidlingen av disse ressursene. Hun uttrykte også liten tro på portaler og var mer opptatt av at kildene skulle være søkbar gjennom søkemotorene og viste til samarbeid med Google om formidling via slike kanaler. Flere innledere minnet om at det er jo ikke slik at alle står i kø for å for å bruke disse kildene.

Hva krever brukerne?
Vigdis Gjelstad Jacobsen fra Tønsberg og Nøtterøy ga oss et innblikk i hva brukerne etterspør av digitale tjenester, og viste til at bibliotekets nettsider med mulighet for å søke i katalogen, informasjon om egne utlån og lenker til ulike databaser blei mye brukt. Tilgjengelighet til Lovdata og andre relevante databaser burde være gratis. De møter både sofistikerte nettbrukere, og brukere som helt mangler slik kompetanse. Begge gruppene stiller krav til personalet om assistanse ut fra sine forutsetninger. Stadig oppdatering av den digital kompetansen hos personalet er derfor helt nødvendig. Bibliotekets visjon var: Gratis tilgang på informasjon og kunnskap i den form som er mest hensiktsmessig.

Hvordan gjør vi tilgang til digitale tjenester og digitalisert materiale interessant for brukerne, var temaet for Erik Newth sitt bidrag. Han stilte spørsmålet om hva formidling er, og hvordan man skapte interessante nettsteder. Han kritiserte NBdigital og viste til at Amazon hadde mye bedre nettsider. Newth mente at skolen var en viktig formidlingsarena, men uten å komme nærmere inn på hva dette kunne innebære.

Skolen som formidlingsarena?
Fra et skolebibliotekpolitisk ståsted ligger utfordringen i forhold til temaene på mange plan. Dersom innholdet i det som digitaliseres ikke er interessant for elever og lærere, hvem er de da interessant for? Og dersom elevene ikke lærer å bruke slike kilder på skolen, hvordan skal de da lære dem seinere? Skolebibliotekarene synes heller ikke å være relevante i en slik sammenheng, og i året med SkolebibliotekLøftet og regjeringens målsettinger om informasjonssamfunnet for alle er dette for meg et stort paradoks.

Tror man at bibliotekpolitikk er noe som drives i forbindelse med valgkamp og bare i forhold til politikere? Hva med å skape interesse for dette gigantiske digitaliseringsprosjekt overfor lærere, skolepolitikere og skolebyråkrater på arenaer der skolepolitiske og faglige spørsmål diskuteres ved å presentere sektorens bidrag til å realisere skolepolitiske og faglige mål?

8.1.08

PISA 2006 og skolebibliotekene

Resultatene fra PISA 2006, der hovedtema var naturfag, preget i høy grad Faglig-pedagogisk dag 2008 på Blindern 3. januar.

Universitetets rektor Geir Ellingsrud åpnet dagen, etterfulgt av et sammendrag av PISA 2006 ved Marit Kjærnsli. Deretter fulgte en paneldebatt med rektor Kjersti Hage Stokke, Lisbeth Rugtvedt, statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Haldis Holst, Utdanningsforbundet og Kjell Veivåg, Oslo bystyre (Venstre). Både presentasjonen og paneldebatten var preget av nøkernhet og vilje til handling. Det var enighet om at det er bekymringsfullt at Norge nå ligger under OECD-gjennomsnittet i naturfag, lesing og matematikk, samtidig som man tok avstand fra alle elendighetsbeskrivelser av norsk skole i sin alminnelighet og jakt på syndebukker. Det viktige nå er å samle kreftene for å gjøre skolen bedre.

Fra det internasjonale og nasjonale makroperspektivet var det fint å komme til noe mer konkret, prosjektet Skriving i alle fag ved Nadderud videregående skole i Bærum. Lærere fra naturfag, idrettsfag, norsk og språkfag ved skolen presenterte prosjektet og fortalte hvordan de la opp til arbeidet med skriving i de respektive fagene. Skriving og lesing henger nøye sammen, og det var spesielt interessant å høre hvordan de satser på skrivingen i naturfag, siden hovedtema i PISA 2006 nettopp ligger her. Vi vil prøve å følge opp dette prosjektet, som klart er av stor interesse også for skolebibliotek.

Mer PISA: Forsker Astrid Roe vurderte norske elevers lesekompetanse og lesevaner i et internasjonalt lys, og stilte spørsmålet om hva som har skjedd på seks år. Korea har nå seilt opp på førsteplassen i lesekompetanse, og Finland holder koken på andreplassen, tett fulgt av flere engelskspråklige land der leseforskningen står sterkt. Satsingen på ”Gi rom for lesing” synes foreløpig ikke å ha gitt noen gevinst i forhold til lesekompetanse. Det eneste positive utslaget som eventuelt kan tilskrives dette er at gutter nå viser en noe større leseinteresser. Selve rapporten gir en interessant drøfting av resultatene fra ”Gi rom for lesing” og her er det absolutt mat for skolebibliotekarer!

Svein Sjøberg, professor i naturfagenes didatikk ved Universitet i Oslo stilte spørsmålet: PISA-testingen: Mission impossible? Sjøberg har deltatt aktivt i avisdebatten om PISA-resultatene, både gjennom en kritisk vurdering av metodene og med å nyansere den massive elendighetsbeskrivelsen av norsk skole som fulgte da resultatene blei presentert. Hans utgangspunkt var at undersøkelsene er utarbeidet av anerkjente forskere i forskjellige land, at de norske rapportene var gode og velskrevne, selv om de var lite kritiske. Derfor må de tas alvorlig. Men han minnet også om at OECDs rolle som oppdragsgiver ikke var verdinøytral, at måler for kunnskapen var økonomisk vekst og konkurranseevne mens skolen også har andre mål. Han viste ved konkrete eksempler hvordan kritikerne hadde komme med feiltolkninger og påstander som overhode ikke hadde basis i dataene.

Utfordringene for skolebiblioteket
Ut fra de presentasjonene jeg valgte å gå på blei det en fin sammenheng fra det store internasjonale perspektivet via det nasjonale ned til en enkelt skole. Skolebiblioteket glimret med sitt fravær i alle framstillinger. Den store utfordringen for oss ligger i å utvikle biblioteket som læringsarena. Her ligger det mye nyttig stoff i grunnlagsmaterialet. ”Tid for tunge løft” heter rapporten: Last ned hele rapporten. Det kan være lurt å begynne med kortversjonen. Last ned kortversjon. Skriftlig versjon koster 319 kr. og kan bestilles fra Universitetsforlaget.

En annen utfordring: Innledningsvis viste rektor til at Universitetet i Oslo var landets største institusjon for utdanning av lærere. Fra et bibliotekpedagogisk ståsted ser vi noen framskritt i forhold til lærerutdanningene generelt og ved skolebibliotekopplæringen ved Universitetet i Agder spesielt. Men hva skjer i forhold til den praktisk-pedagogiske utdanningen ved universitetene? Det er jo her de fleste lærerne i videregående skole har fått både sin faglige utdanning og den praktiske utdanningen.

Dette er mine foreløpige refleksjoner, og jeg er spent på hvordan PISA 2006 blir drøftet videre i det bibliotekfaglige miljøet.

2.1.08

Godt nytt år!

Jens er opptatt av skolen i sin nyttårstale og Nationen åpner året med en kronikk om Skolebibliotekets kunnskapsrolle - skrevet av Siri Ingvaldsen og undertegnede. Vi minner hverandre om at avisa er organ for et av de regjeringsbærende partiene, og ser framtida lyst i møte!