Literacy for life

IFLA-dagene har gått som en røyk, og ambisjonene om å lage blogg hver dag er ikke blitt fulgt opp. Det begynte med en flott åpning med kongelig tilstedeværelse og en fin blanding av show, Norgesreklame og seriøse innlegg om bibliotekets muligheter i morgendagens samfunn og relaterte emner, og siden har det gått slag i slag med faglige og kulturelle begivenheter. På bildet ser vi Gwynneth Evans, Section on Reading og Kay Raseroka, IFLAs president.

Jeg begynner med begynnelsen, prekonferansen ”Literacy for life” på Høgskolen i Oslo. Alle papers fra konferansen er tilgjengelige i full tekst på nettet. Temaet literacy er valgt fordi perioden 2003-2012 er FNs tiår for literacy. Jeg bruker ordet literacy fordi vi faktisk ikke har noe ord som dekker innholdet i dette begrepet på norsk. Litt paradoksalt at vi har et begrep for illiteracy, analfabetisme, men ikke for den positive motsatsen, ikke sant? Lesekyndighet blir for snevert. Fra en av mine svenske kollegaer fikk jeg vite at dette også gjelder svensk.

IFLAs president; Kay Raseroka fra Boswana, æret og gledet de rundt 70 deltakerne med å åpne konferansen med sine refleksjoner rundt fenomenet literacy. Hun utvidet begrepet til å gjelde ikke bare information literacy, slik vi etter hvert er vant til, men også til å kunne tolke andre tegn hos hverandre som tale, mimikk og kroppsspråk. Dette er måten erfaring og kunnskap uttrykkes og formidles i dagliglivets kommunikasjon der evnen til å bruke skriftspråket mangler. Hun illustrerte dette ved å vise til et møte med maorifolk på New Zealand der alt foregikk på deres språk. Hun forsto ikke et ord, men vennligheten og stemningen hadde gjort at hun selv hadde følt det helt naturlig å svare tilbake på sitt eget morsmål, zulu. Morsmålets betydning for læring og nødvendigheten av livslang læring var budskap som hun fremmet med styrke.

Konferansen var et felles arrangement mellom IFLAs Standing Committee on School Libraries and Resource Centres og Standing Committee on Reading – derfor dette brede perspektivet.

Innleggene som ble presentert dekket følgelig et vidt felt, men nå vil jeg bare nevne to som gjorde inntrykk ut fra to helt ulike synsvinkler. Det første var Barbara Combes fra Edith Cowan University i Australia: From smorgasbord to satisfying meal: An holistic apprach to Information Literacy og Lifelong Learning. Den holistiske tilnærmingen til læring var knyttet til en case-studie av et undervisningsopplegg for 16 år gamle gutter på kokkelinja på en videregående skole. Opplegget var utviklet av skolebibliotekar og lærer. Selv om hun kalte modellen Curriculum Learning and Education Online (CLEO) mente hun at den også godt kunne anvendes uten å være nettbasert. Rent faglig var dette svært matnyttige fordi vi trenger anvendbare modeller for å kunne lage gode opplegg for utvikling av informasjonskompetanse.

Recovering from the Tsunami through reading var tittelen på foredraget til Upali Amarasaris fra The National Library of Sri Lanka. Det var sterkt å bli minnet om Tsunamien og dens ødeleggelser, og hvordan skoler, skolebibliotek og folkebibliotek blei rammet, og interessant å få vite om arbeidet etterpå for å få til provisoriske tjenester. Da jeg kom hjem om kvelden blei jeg møtt med nyheten om drapet på Sri Lankas utenriksminister, og morgenen etter fikk vi høre at landet var i unntaksstilstand.

Til sammen setter disse to bidragene IFLA som helhet i perspektiv: kombinasjonen av de faglige og det å møte mennesker fra hele verden, noen av dem fra land som har vært rammet av krig, konflikter og naturkatastrofer.

Hjelp... hvordan kommenterer jeg innlegget?