.comment-link {margin-left:.6em;}

Informasjonskompetanse og skolebibliotek

Vi ønsker å nå skolebibliotekarer, lærere og andre som er interessert i å utvikle skolebiblioteket som en aktiv læringsarena, der elever bruker forskjellige typer ressurser og teknikker for å skaffe seg informasjon og bearbeide denne til ny kunnskap.

24.9.07

Læringsarena eller skolefritidsordning?

Debatt i Aftenposten
I løpet av den siste måneden har vi fått to innlegg om skolebibliotek i Aftenposten. Det er viktig - vi trenger åpen debatt – ikke minst med tanke på at vi fra januar 2008 får et skolebibliotekprogram som Utdanningsdirektoratet nå arbeider med tilretteleggingen av.

Marit Øgar Aasbrenn, leder i Skolebibliotekarforeningen, legger vekt på skolebibliotekets oppgaver i forhold til skolens mål for læring og ser det som et sted der lærer og elever kan finne kunnskap som gjør læringen lettere og kanskje mer lystbetont (Aftenposten 28. august). Martin K. Rystad, tidligere bibliotekstudent, imøtegår henne onsdag 12. september ut fra sine erfaringer som elev på en yrkesfaglig studieretning (elektro- elektromekaniske fag). På hans skolebibliotek fantes det ikke noe materiale av faglig interesse for han. Han ser skolebiblioteket først og fremst som en møteplass.

Har begge rett?
Aasbrenn representerer Skolebibliotekarforeningen, som i hovedsak organiserer skolebibliotekarer i grunnskolen, mens Rystads referanser er til videregående skole. Mye er felles for begge skoleslagene, men ut fra at grunnskolen omfatter barne- og ungdomstrinnet, mens elevene i videregående skole er ungdom på vei inn i de voksnes rekker. På samme måte som det stilles forskjellige krav både til lærernes kompetanse og til nivået på det faglige stoffet elevene skal forholde seg til i de to skoleslagene, må det stilles ulike krav til skolebiblioteket og skolebibliotekarene. I begge skoleslag brukes skolebiblioteket ofte i tverrfaglig prosjektarbeid, men mens man i grunnskolen ofte trenger alderstilpassete kilder, trenger elevene i videregående skole tilgang til hele det voksne kunnskapsuniverset – enten det er i form av analoge eller digitale kilder.

Derfor blir det litt merkelig når Rystad ser skolebiblioteket som en ny skolefritidsordning og også fratar det en dannelsesfunksjon. Skolefritidsordning for 16-18 åringer faller på sin egen urimelighet. At skolebiblioteket i barneskolen har en funksjon i forhold til skolefritidsordningene vil jeg tro allerede er tilfelle i mange barneskoler. Likevel tror jeg det er nokså dødfødt å argumentere for skolebiblioteket uten å knytte det opp til læring, slik det gjøres i SkolebibliotekLøftet.

Sutring eller synliggjøring?
At Norge er på jumboplass når det gjelder skolebibliotek i forhold til land vi liker å sammenligne oss med, er en sørgelig sannhet. Likevel er det mange gode og fungerende skolebibliotek, flest i videregående skole.

Den store utfordringen etter min oppfatning er både å synliggjøre det som er bra, og å få samlet, evaluert og videreutvikle den kunnskapen vi har.

- og debatt på vegen er bra!

17.9.07

Jaget av Øyeblikkets tyranni?

Thomas Hylland Eriksen ga i 2001 ut boka Øyeblikkets tyranni om hvordan informasjonssamfunnets velsignelser blir til forbannelser fordi vi hele tida er tilgjengelig for påvirkninger utenfra i en grad som gjør konsentrasjon og fordypelse nesten umulig. Akkurat det samme gir Thea Reinertsen uttrykk for på Aftenpostens Si ;D 16.09.07 under overskriften Jaget. Her beskriver hun hvordan hun sitter i senga ved midnatt og ikke har kommet i gang med skolearbeidet enda fordi alle aktivitetene fra nettsurfing til blogging og oppfølging av mobilkontaktene tar all tid. ”Det er viktig å være tilgjengelig hele tiden, men det er en slitsom oppgave”, sier hun og spør om faren er at de prioriterer de tekniske duppedittene framfor egen utdannelse. Interessant at dette hjertesukket kommer fra en som sjøl tilhører nettgenerasjonen og ikke en fra foreldregenerasjonen. Thea er til og med elev ved Noroff Mediegymnas!

Slike tilstander har man tatt konsekvensene av ved Liverpool High School i delstaten New York. Som første skole i USA innførte den for sju år siden bærbare PC’er for alle elevene. Dette angrer skoleledelsen på i dag, og har bestemt seg for å låse datamaskinene inne. ”Vi har bestemt at teknikken skal rette seg etter undervisningen, ikke undervisningen etter teknikken”, sier en talsperson for skoleledelsen til tidsskriftet Der Spiegel. Les mer i Utdanning nr. 14, 2007.

Så, kjære skolebibliotekarer, se framover – vår tid er inne! Oppgaven er å utvikle informasjonskompetente elever i en skole der det ikke er nødvendig å låse inn maskinene for å sikre konsentrerte og lærelystne elever. Østfold fylkeskommune velger i hvert fall en annen vei: I siste nummer av Utdanning, nr 16 2007, leser vi om deres digitale kunnskapsløft. Med gratis utlån av bærbare PC’er og en avansert undervisningsportal satser de på å gi elevene i videregående skole adgang til det digitale skolebiblioteket.

13.9.07

Østfold. Informasjonskompetanse for lærere

Hvordan unngår vi ”klipp og lim” når elevene bruker nettet som kilde? Hvordan lærer vi elevene å gjøre stoffet til sitt eget?

Dette er utfordringene lærere i grunnskole og videregående skole i Østfold stilles overfor på sine fagdager 21. og 22. november 2007. Det samme programmet går over begge dagene, men henvender seg til ulike faggrupper.

Formålet er å gi praktisk kunnskap om kobling mellom informasjonskompetanse og digital kompetanse, slik at lærere til enhver tid kan gi elevene best mulig veiledning ved informasjonsinnhenting.

Fagdagene er et samarbeid mellom Fylkesmannen i Østfold, Østfold fylkeskommune (representert ved opplæringsavdelingen, bibliotektjenesten ved de videregående skolene og fylkesbiblioteket) og Høgskolen i Østfold. Ansvarlig for det faglige innholdet er Lone Johansen, koordinator for bibliotektjenesten ved videregående skoler i Østfold og Anette Kure, daglig leder for biblioteket ved Høgskolen i Østfold.

programmet står nettbasert veiledning i informasjonskompetanse, søkeverktøy og søketeknikker, kildekritikk i praksis, opphavsrett og refleksjoner rundt den informasjons man finner mm.

Hva kan andre lære?
Programmet er spennende, og det er også modellen for samarbeid i Østfold. Vi har tidligere omtalt handlingsplanen for Nordland og lagt vekt på dens forankring i fylkeskommunenes utdanningsavdeling: Her kommer også Fylkesmannen i Østfold, Fylkesbiblioteket og Høgskolen i Østfold inn som samarbeidspartnere. Fylkesmannen er viktig for både kommuner og fylkeskommuner som statens representant med ansvar for begge skolesalgene.

Utfordringen nå er hva som skjer i andre fylker. Vi vil prøve å følge med hva som skjer for å vise gode eksempler på samarbeidsmodeller som fungerer. Til det trenger vi din hjelp! Kommenter og kom med forslag til oss!

10.9.07

Nordland - ny strategisk plan for skolebibliotek

Vi gratulerer Nordland fylkeskommune med strategisk plan for skolebibliotekene i videregående utdanning
2007 – 2010!

Nordland hører til de fylkene som har jobbet langsiktig og systematisk for å utvikle skolebibliotekene til oppdaterte læringsarenaer for elever og lærere gjennom forpliktende plandokumenter. Hvordan har de fått det til?

La oss ta det formelle først: Planen er utarbeidet av ei arbeidsgruppe nedsatt av Utdanningsavdelinga i fylket. Arbeidsgruppa har bestått av 4 personer fra utdanningsavdelinga og 2 bibliotekarer, og planen blei vedtatt av fylkestinget i april i år. Denne prosessen sikrer at planen er godt forankret i fylkeskommunes generelle pedagogiske planleggingen, og den politiske behandlingen gir planen tyngde. Behandlingen i fylkestinget er også god PR for skolebiblioteket ved at politikere blir gjort oppmerksomme på bibliotekenes rolle i dagens skole.

Måle er å utvikle skolebiblioteket til å bli en sentral arena for elever og lærere i gjennomføringen og oppfølgingen av Kunnskapsløftet. Strategiene omfatter alt fra fysisk utforming og kompetanseutvikling via differensiering, tilpasset opplæring, digital kompetanse og informasjonskompetanse til lesestimulerende tiltak. Dette er generelle mål, men planene omfatter også utviklingen av biblioteket på den enkelte skole.

Det vises til at noen av tiltak fra tidligere planer fortsatt er med fordi de ikke er blitt gjennomført etter intensjonene. Eksempler er kravet om fagutdannende bibliotekarer og hele stillinger ved alle skoler, bibliotekarenes organisasjonsmessige tilknytning på skolen og skolebibliotekarens plassering som en del av den pedagogiske virksomheten ved skolen. Denne oppfølgingen viser kontinuitet og at planene tas på alvor.

Vi ser også at mye allerede er oppnådd i Nordland. De 29 skolene har til sammen 33 årsverk i skolebiblioteket; 23 av skolene i fylket har ett årsverk eller mer knyttet til sitt bibliotek. 19 av skolene har fagutdannet bibliotekar, mens 10 mangler dette. Nordland fylke er kommet langt, men det er fortsatt nok å ta fatt på!

Vi merker oss at tiltakene for kompetanseutvikling omfatter både tiltak for bibliotekarer og for lærere og bibliotekarer sammen. Fylket har tidligere gjennomført Biblioteksentralens kurs for lærere og skolebibliotekarer fra de ulike skolene. Her laget deltakerne planer for sine egne skoler. At fylket har valgt å utvikle skolebiblioteket ved Bodin til et kompetansesenter for hele fylket betyr selvfølgelig også mye for utviklingen.

6.9.07

Ny blogg og et tankekors


Jeg begynner med den nye bloggen: Ellen Skaadel, skolebibliotekar ved Åkrehamn vidaregåande skole i Rogaland har startet bloggen Nuperellen. Ellen er nylig blitt medlem av SkolebibliotekLøftet styringsgruppe, og er en av deltakerne på Biblioteksentralens Web 2.0 kurs sammen med meg og en rekke andre bibliotekarer fra hele landet. Hun sitter i styringsgruppa for å ivareta de videregående skolenes interesser.

Tankekorset dreier seg om skolebibliotekarene og vårt forhold til å bruke de digitale ressursene til kommunikasjon og faglig utvikling oss i mellom. Mine erfaringer er fra videregående skole hvor det er fungerende nettverk i de fleste fylkene gjennom fagforumene, men lite kommunikasjon på tvers av fylkene. Riktignok savner vi innsats på nasjonalt nivå for skolebibliotekene, men Internetts styrke og gjennomslagskraft er jo nettopp at det gjør det mulig å skape uformelle nettverk for å oppnå noe. Og skolebibliotekarenes ambisjoner er vel å være i forkant av utviklingen ved å bruke de nye hjelpemidlene på våre respektive skoler? Mange skolebibliotekarer har greidd nettopp dette. Hvorfor bruker vi så ikke denne muligheten til å fremme våre egne faglige interesser?

Postlista BibliotekNorge synes å være den kanalen som når de fleste, men terskelen for å bruke den er høy. Biblioteknetts skolebibliotekliste blir ikke mye brukt, og hverken NBF Avdeling skoles nettsider eller SkolebibliotekLøftets nettsider inspirerer til slik kommunikasjon. Disse foraene er vel heller ikke egnet til den typen nettverksbygging vi trenger.

Hva gjør vi for å komme videre? Utfordringen akkurat nå er å komme med felles innspill til Utdanningsdirektoratets arbeid med den kommende programmet for utvikling av skolebibliotekene.