.comment-link {margin-left:.6em;}

Informasjonskompetanse og skolebibliotek

Vi ønsker å nå skolebibliotekarer, lærere og andre som er interessert i å utvikle skolebiblioteket som en aktiv læringsarena, der elever bruker forskjellige typer ressurser og teknikker for å skaffe seg informasjon og bearbeide denne til ny kunnskap.

24.9.07

Læringsarena eller skolefritidsordning?

Debatt i Aftenposten
I løpet av den siste måneden har vi fått to innlegg om skolebibliotek i Aftenposten. Det er viktig - vi trenger åpen debatt – ikke minst med tanke på at vi fra januar 2008 får et skolebibliotekprogram som Utdanningsdirektoratet nå arbeider med tilretteleggingen av.

Marit Øgar Aasbrenn, leder i Skolebibliotekarforeningen, legger vekt på skolebibliotekets oppgaver i forhold til skolens mål for læring og ser det som et sted der lærer og elever kan finne kunnskap som gjør læringen lettere og kanskje mer lystbetont (Aftenposten 28. august). Martin K. Rystad, tidligere bibliotekstudent, imøtegår henne onsdag 12. september ut fra sine erfaringer som elev på en yrkesfaglig studieretning (elektro- elektromekaniske fag). På hans skolebibliotek fantes det ikke noe materiale av faglig interesse for han. Han ser skolebiblioteket først og fremst som en møteplass.

Har begge rett?
Aasbrenn representerer Skolebibliotekarforeningen, som i hovedsak organiserer skolebibliotekarer i grunnskolen, mens Rystads referanser er til videregående skole. Mye er felles for begge skoleslagene, men ut fra at grunnskolen omfatter barne- og ungdomstrinnet, mens elevene i videregående skole er ungdom på vei inn i de voksnes rekker. På samme måte som det stilles forskjellige krav både til lærernes kompetanse og til nivået på det faglige stoffet elevene skal forholde seg til i de to skoleslagene, må det stilles ulike krav til skolebiblioteket og skolebibliotekarene. I begge skoleslag brukes skolebiblioteket ofte i tverrfaglig prosjektarbeid, men mens man i grunnskolen ofte trenger alderstilpassete kilder, trenger elevene i videregående skole tilgang til hele det voksne kunnskapsuniverset – enten det er i form av analoge eller digitale kilder.

Derfor blir det litt merkelig når Rystad ser skolebiblioteket som en ny skolefritidsordning og også fratar det en dannelsesfunksjon. Skolefritidsordning for 16-18 åringer faller på sin egen urimelighet. At skolebiblioteket i barneskolen har en funksjon i forhold til skolefritidsordningene vil jeg tro allerede er tilfelle i mange barneskoler. Likevel tror jeg det er nokså dødfødt å argumentere for skolebiblioteket uten å knytte det opp til læring, slik det gjøres i SkolebibliotekLøftet.

Sutring eller synliggjøring?
At Norge er på jumboplass når det gjelder skolebibliotek i forhold til land vi liker å sammenligne oss med, er en sørgelig sannhet. Likevel er det mange gode og fungerende skolebibliotek, flest i videregående skole.

Den store utfordringen etter min oppfatning er både å synliggjøre det som er bra, og å få samlet, evaluert og videreutvikle den kunnskapen vi har.

- og debatt på vegen er bra!

0 Comments:

Legg inn en kommentar

Links to this post:

Opprett en link

<< Home