Politikerne og skoleforskningen
Politikerne lytter ikke
sier Theo Koritzinsky om politikernes bruk av skoleforskningen i en kronikk i Dagbladet 13. februar. Han tar utgangspunkt i statsministerens nyttårstale der Stoltenberg bebuder at regjeringen vil gå grundig gjennom de reformene som er gjort de siste åra. Koritzinskys mener at den også bør gå gjennom den skoleforskningen som er gjort. Han viser til hvordan staten har finansiert tusenvis av sider med forskningsbaserte evalueringer av tidligere læreplaner, deres innhold og gjennomføring, og hvordan forskernes funn evalueringer og forslag gang på gang er blitt ignorert.
Hva betyr dette for oss som er opptatt av skolebibliotekforskning?
Jeg har tidligere omtalt forskningsrapporten fra PISA 2006, som blant annet tar opp spørsmålet om ”Gi rom for lesing” og peker på at denne satsingen ikke har gitt seg utslag i bedre leseferdigheter hos norske fjerdeklassinger (PIRIL) og 15-åringer (PISA). Forskerne mener likevel ikke at denne satsinga har vært mislykket, men at det er for tidlig å vurdere resultatene, at det tar lang tid å utvikle lesekompetanse, og at mange andre påvirkninger som dagens unge utsettes for, trekker oppmerksomheten bort fra lesing.
Den viktigste synes jeg likevel er at når det er så vanskelig for skoleforskere å få gjennomslag når det gjelder skoleforskning generelt, blir det ikke lettere å vinne gehør for forskning og annen kunnskapsutvikling på skolebibliotekområdet! En helt sentral oppgave blir å jobbe videre med de erfaringene vi har fått dokumentert på bibliotekområdet, ikke minst i Utdanningsdirektoratets rapport Gi rom for lesing! Veien videre, ført i pennen av Eva Nordbye, journalist og skolebibliotekar ved Nannestad videregående skole.
Følg med på bloggen for nærmere omtale av denne rapporten med mange gode eksempler!
sier Theo Koritzinsky om politikernes bruk av skoleforskningen i en kronikk i Dagbladet 13. februar. Han tar utgangspunkt i statsministerens nyttårstale der Stoltenberg bebuder at regjeringen vil gå grundig gjennom de reformene som er gjort de siste åra. Koritzinskys mener at den også bør gå gjennom den skoleforskningen som er gjort. Han viser til hvordan staten har finansiert tusenvis av sider med forskningsbaserte evalueringer av tidligere læreplaner, deres innhold og gjennomføring, og hvordan forskernes funn evalueringer og forslag gang på gang er blitt ignorert.
Hva betyr dette for oss som er opptatt av skolebibliotekforskning?
Jeg har tidligere omtalt forskningsrapporten fra PISA 2006, som blant annet tar opp spørsmålet om ”Gi rom for lesing” og peker på at denne satsingen ikke har gitt seg utslag i bedre leseferdigheter hos norske fjerdeklassinger (PIRIL) og 15-åringer (PISA). Forskerne mener likevel ikke at denne satsinga har vært mislykket, men at det er for tidlig å vurdere resultatene, at det tar lang tid å utvikle lesekompetanse, og at mange andre påvirkninger som dagens unge utsettes for, trekker oppmerksomheten bort fra lesing.
Den viktigste synes jeg likevel er at når det er så vanskelig for skoleforskere å få gjennomslag når det gjelder skoleforskning generelt, blir det ikke lettere å vinne gehør for forskning og annen kunnskapsutvikling på skolebibliotekområdet! En helt sentral oppgave blir å jobbe videre med de erfaringene vi har fått dokumentert på bibliotekområdet, ikke minst i Utdanningsdirektoratets rapport Gi rom for lesing! Veien videre, ført i pennen av Eva Nordbye, journalist og skolebibliotekar ved Nannestad videregående skole.
Følg med på bloggen for nærmere omtale av denne rapporten med mange gode eksempler!