Informasjonskompetanse og skolebibliotek

Bibliotekmeldinga (St.meld.nr.23 (2008-2009)

2009-04-20T21:15:00.007+02:00

Stortingsmeldinga om bibliotekenes framtid er endelig kommet, men svarte vel verken til forventningene i bibliotekmiljøet eller den del av allmennheten som er opptatt av bibliotekene. Ikke løft, men løftebrudd, sier Aftenpostens kultur- og debatt redaktør Knut Olav 4. april

Hva med Skolebibliotekløftet?
Også dem som hadde håp om et skolebibliotekløft kan vel ikke være særlig fornøyd. Det som står generelt om skolebiblioteket som del av den pedagogiske virksomheten, med krav til profesjonelle behandling av materiale, formidling og samarbeid med andre offentlige bibliotek er bra. På den annen side konstateres det i omtalen av lovverket at det ikke stilles krav til kompetanse i biblioteket, uten at dette problematiseres.

Statistikk og kartlegginger
Det meste av det som gjelder beskrivelsen av situasjonen er basert på statistikk fra ABM-utvikling og kartleggingen fra Møreforskning er godt kjent. Skolebibliotekene i videregående skole er kommet lengre enn i grunnskolen og har større mediaressurser, og bedre kvalifisert personale. At de fleste skolene ikke har plan for skolebibliotekutviklingen er godt kjent, og at de skolene som har slike planer er mer fornøyde enn de som ikke har slike planer er ikke overraskende.

Program for skolebibliotekutvikling
At dette programmet har startet opp er viktig, men programmet må trappes opp dersom vi skal få en skolebibliotekutvikling som merkes. De er ikke noe å si må de prioriterte satsingsområdene: tiltak for å styrke lesing, kompetanseutvikling og kunnskapsdanning, styrking av informasjonskompetanse og statistikk, regelverk og samarbeid, men ressursene som settes inn så langt er svært beskjedne.

Mer om vurderinga av programmet så langt kan du lese i artikkelen Program for skolebibliotekutvikling - hva skjer? i Bok og bibliotek, nr.1, 2009. Etter at den blei skrevet har vi også fått vite at alle prosjektmidler nå går til grunnskolen. Hva med videregående skole?

Høyre, Frp, Krf og partiprogrammene

2009-04-15T09:52:00.007+02:00

De siste partiene vi ser på i vår gjennomgang av partienes forslag til Stortingsvalgprogram er Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Ingen av dem nevner skolebibliotek, men alle har noen generelle formuleringer om bibliotek.

Bare SV og Senterpartiet har hatt sine landsmøter så langt. Arbeiderpartiet har sitt landsmøte til helga, og så følger de andre på rekke og rad. Er det noe håp om at ildsjeler og strateger skal se mulighetene her og få til endringer i siste øyeblikk i noen av partiene? Det er faktisk mulig, og det er viktig! Lenker til alle partiprogrammene og datoene for landsmøtene ligger her.

Innlegg om de øvrige partienes programmer er postet 19.1, 26.1, 9.2, 22,2, 16.3 og 3,4.

Breivang i vinden

2009-04-08T09:35:00.002+02:00

Bibliotek mot frafall er overskriften på en artikkel i siste nummer av Utdanning, Utdanningsforbundets organ (nr. 8, 2209) . Det er ikke ofte det handler om skolebibliotek i bladet, men så er det da også årets bibliotek 2008 det gjelder. Fokus settes på at Breivang videregående skole satser aktivt på biblioteket som ”et sted å være” i arbeidet med å forebygge frafall. Denne spesielle satsingen er blitt mulig gjennom prosjektmidler til en stilling som bibliotekar/sosionom i tillegg til den faste bibliotekaren. Både lærere og bibliotekarer understreker at biblioteket i høyeste grad også er et sted å lære. ”Denne omorganiseringen har økt vekten på skolebiblioteket som læringsarena, og ikke bare som et sted å låne bøker”, sier rektor Eva Sparmann til Utdanning.

Fagområdet Dokumentasjonsvitenskap ved Universitetet i Tromsø bruker skolen som en av sine caser i kurset Dok-2204 Bibliotek, samfunn og ledelse. Les mer her.

Et Google-søk på Breivang og ”årets bibliotek” ga 378 treff, så kåringen har gitt ringvirkninger. Også Wikipedia har fått med seg at Breivang blei årets bibliotek 2008!

SV satser på skolebibliotek - endelig!

2009-04-03T16:02:00.008+02:00

Det så ikke ut til at SV ville følge opp sin egen kunnskapsminister i å satse på skolebibliotekene i arbeidsprogrammet for neste stortingsperiode. Se vår vurdering av tidligere utkast 19. januar og 16. mars, begge uten et ord om skolebibliotek. Vi øynet likevel et visst håp fordi det forelå to innsendte forslag om skolebibliotek til det siste utkastet. Og vi blei altså ikke skuffet!

Landsmøtet var seg sitt ansvar bevisst, og på s. 42 i programmet under overskriften På vei mot en nye skoledag med et helhetlig kunnskaspssyn står det nå: "Skolebibliotekene er en viktig kunnskapsarena og en kulturell arena. SV mener at skolebibliotekene må utvikles som senter for læring. Kvalitativt gode skolebibliotek er et viktig verktøy for å skape leselyst, kreativitet, forståelse av tekst og kritisk tenkning blant barn og unge. SV vil styrke skolebibliotekutviklingen som den rødgrønne regjeringen har igangsatt."

Følg med i thrilleren om skolebibliotek, partienes landsmøter og deres arbeidsprogram over påske. Dette viser at partidemokratiet kan fungere, men det er møysommelig arbeid som ligger bak hvis man ønsker endringer.

SV på bedre tanker?

2009-03-16T21:34:00.003+01:00

19. januar pekte vi på at SVs arbeidsprogram for kommende Stortingsperiode ikke i det hele tatt nevnte skolebibliotek. Vi kastet oss ivrig over landsstyrets nye forslag til arbeidsprogram etter første høringsrunde, men nei – ingen forbedring å spore!

Nå ser vi til vår glede at det er kommet inn to forslag om skolebibliotek; ett fra Nittedal SV og ett fra stortingsrepresentantene Lena Jensen og May Hansen og Åsa Elvik fra SVs utdanningspolitiske utvalg. Damer i sentrale posisjoner og det lover jo bra! Både Arbeidsprogrammet og innkomne endringsforslag finner du her: Forslagene om skolebibliotek har nr. 0324 og 0325. Du kan også søke i teksten på skolebibliotek!

Nå gjenstår det bare å se hva SVs landsmøte gjør 19.-22. mars. Følg med!

Om andre partiers program og skolebibliotek, se bloggen 26.01 Venstre, 9.02 Arbeiderpartiet, 18.02 Senterpartiet. De andre partiene kommer - ingen slipper unna vårt falkeblikk!

Store Norske Leksikon på nett for alle

2009-02-25T09:21:00.009+01:00

Pressemelding 24.2.2009

Norges nye kunnskapskilde på nett

Bil medlem du også

I dag lanseres Norges største leksikon, Store norske leksikon, som gratis tjeneste på Internett. Nettstedet har fått navnet snl.no og gir gratis tilgang til 300.000 kvalitetssikrede artikler. I tillegg introduseres en åpen plattform for alle som ønsker å bidra med kunnskap.

- Internett har gitt leksikon ny mening. Med millioner av kilder å velge mellom tilbyr snl.no en trygg havn for alle som er på jakt etter fakta de kan stole på, og åpner for dem som innehar kunnskap som kan gjøre Store norske leksikon enda bedre, sier Petter Henriksen, leksikonets hovedredaktør.

Mer her - og gratis påmelding:
http://www.snl.no/

Senterparitet - det beste bibliotekpartiet?

2009-02-22T16:39:00.007+01:00

Så langt framstår Senterpartiet som det beste bibliotekpartiet med hele 20 treff på bibliotek som søkeord i sitt program for neste stortingsperiode. Av de tre regjeringspartiene er det bare SP som nevner skolebibliotek spesielt.

Om skolebibliotek finner vi at partiet vil:

Støtte tiltak for å fremme leselyst hos barn, bl.a. ved å bedre skolebibliotektilbudene, og bedre samarbeidet mellom skole og de kommunale bibliotekene og styrke de nasjonale leseprosjektene.

Styrke bibliotektjenesten og videreutvikle samarbeidet mellom skolebibliotek og offentlige bibliotek i kommunen.

Arbeide for større variasjon i opplæringsformer i videregående skole. Dette forutsetter blant annet god tilgang til bibliotektjenester, internett-tilknytning, tilstrekkelig IKT-utstyr på alle skoler, samt etter- og videreutdanning av lærere.

Om bibliotek generelt:

Under kapittelet Bibliotek, museum og arkiv og vil partiet sikre økonomisk oppfølging av Bibliotekrefom 2014. Av konkrete forslagene finner vi blant annet :

Sikre kommunene økonomi til å kjøpe inn bedre IKT-utstyr og gi god bredbåndstilgang ved alle landets bibliotek

Sikre bibliotekene som gratis tilbud

Fagpersonell ved de lokale bibliotekene

Opprette en innkjøpsordning for musikk, film og dataspill knyttet til folkebibliotekene. Bedre tilgjengelighet av dette i alle lokalsamfunn vil også ha en utjevnende effekt mellom ulike sosiale og geografiske grupper. Sikre kommunene økonomi til å kjøpe inn bedre IKT-utstyr og gi god bredbåndstilgang ved alle landets bibliotek.

Hvor er nordiske deltakere på første ONLINE kurs?

2009-02-18T13:59:00.005+01:00

Det er første gang man forsøker seg med et ONLINE-kursforløp for skolebibliotekarer på verdensplan! Bak kurset står bl.a. James Henry som p.t. er president for IASL (International forening for skolebibliotekarer)

Kurset går over 9 dager - starter den 20.2 og går til den 1.3.2009 - men da det er et ONLINE - asynkront kurs, kan du delta som du vil.

Hver dag i kursperioden vil du kunne få 2 større innlegg og anledning til å drøfte disse via et debattforum - og via en chatside. Kurset bruker et nytt program Sosius (et LMS som It´s Learning eller Fronter), som du relativ lett kommer lærer deg å kjenne.

Kurset koster 70$/enkeltpersoner - og litt billigere for grupper.
Se mer her: http://www.yourschoollibrary.org/

Du kan nå å melde deg på enda!

Arbeiderpartiets programforslag 2009-2013

2009-02-09T21:47:00.004+01:00

Anne Hustad, NBFs leder, har hatt møte med kulturministeren og er optimist når det gjelder hva vi kan vente oss fra den rødgrønne regjeringa når bibliotekmeldinga kommer 27. mars.

Vi er opptatt av skolebibliotek, som jo ikke er kulturministerens ansvar. Et søk i programforslaget (pdf) på skolebibliotek ga 0 treff !

Søk på bibliotek ga 3 treff:
Det første fant vi under overskriften Aktiv alderdom. Her vil partiet ” trekke inn frivillige organisasjoner, biblioteker og eldresentra i arbeid for å gi eldre muligheter til å lære bruk av IKT”

Under Kulturløftet ser vi at partiet vil ”utvikle bibliotekene til kulturelle informasjons-, kunnskaps, - og kultursentre. Bibliotektjenester skal være gratis.”

Under samme overskrift fant vi også at partiet vil ”satse på digitalisering av kulturarven”

Venstres arbeidsprogram 2009-2013

2009-01-26T15:44:00.008+01:00

Vi fortsetter gjennomgangen av forslagene til partienes arbeidsprogram for neste valgperiode, og nå står Venstres arbeidsprogram for tur. Et søk på skolebibliotek ga to treff, og på bibliotek hele 13 treff. Vi sakser fra pkt 14.2 Språk og bibliotek: ”Bibliotekene er en viktig del av demokratiet som kunnskapsformidler. Et godt bibliotektilbud forutsetter at bibliotekene er velutstyrte, teknologisk oppdaterte og velbemannede med kvalifisert personale.
Et velutstyrt og bemannet skolebibliotek er en ideell arena for differensiert undervisning, og for å lære seg å lære.” (vår utheving). Dette følges opp av et forslag om å lage plan for styrking og opprusting av skolebibliotekene.

Både her og andre steder i programmet ser vi at bibliotekenes kunnskapsformidlende rolle framheves, og ikke bare den kulturelle siden. Også betydningene av at bibliotekene er oppdaterte på det informasjonstekniske området kommer klart fram. Programmet gir inntrykk av at partiet er oppdatert på feltet bibliotek og ser det i en større sammenheng. Bra! Programmet er nå ute i lokallag og fylkeslag og skal endelig vedtas på partiets landsmøte i april.

Da jeg var inne på partiets nettsider fant jeg også en interessant omtale av Halden Venstres skolebibliotekprogram. Kontaktpersoner er Per Magnus Finnanger Sandsmark fra kommunenes kulturutvalg permagnus@halden.net og Tone Skråning fra Undervisnings- og oppvekstutvalget tone.skraning@hiof.no Et slikt samarbeid mellom lokalpolitikere fra to sektorer for å få fram gode tiltak er et eksempel som kan være nyttig for et hvert parti!

Valgkampen er begynt!

2009-01-19T12:24:00.003+01:00

Det skal mye til for at bibliotek blir en kampsak de siste ukene før valget. Det er nå innsatsen må gjøres dersom vi ønsker at bibliotekene skal inn i partienes arbeidsprogram for neste stortingsperiode. De diskuteres nå i lokallag og fylkeslag over hele landet.

Hvordan kan en påvirke denne prosessen? Er du medlem av et parti kan du delta i debatten om programmet i ditt lokallag. Er du ikke det, kan du ta kontakt med en lokalpolitiker for det partiet som står deg nærmest. Bruk av partienes nettsider, politikernes blogger, Facebook mm er kanskje enda mer effektive metoder.

Når det gjelder skolebibliotek er det naturlig å begynne med SVs programforslag, siden kunnskapsministeren kommer fra SV. Det var meget skuffende, ikke minst ut fra at Solhjell nå lanserer heldagsskolen med brask og bram og programmet inneholder mye om heldagsskolen med et helhetlig kunnskapssyn! Også ut fra lanseringen av Program for skolebibliotekutvikling nylig kunne skolebiblioteket vært nevnt som en av innsatsfaktorene, men nei. Jeg håper på at dette endrer seg i den videre behandlingene i partiet, og at mange prøver å påvirke denne prosessen.

Bra er det derimot at SV ønsker å gjenreise folkebibliotekene som moderne knutepunkter for kultur og informasjon. Jeg har ikke rukket å sjekke andre partiprogrammer et enda, og utfordrer andre til å bidra i en dugnad her. Men det lyt skje fort!

A Good School Library – en folder på engelsk om skolebibliotekutvikling i FINLAND

2008-07-11T13:23:00.003+02:00

Folderen i pdf-format:
http://www.suomenkoulukirjastoyhdistys.fi/files/goodschoollib.pdf

Finland troner jo stadig øverst på PISA-toppen m.h.t. lesning. Et av de uløste paradokser er vel at Finland inntil nå ikke har markert seg med særlig velutviklede skolebibliotek. Men nå er der altså oversatt en brosjyre på engelsk om de finske skolebibliotek. Denne er på 22 sider i farger og forfattet av Hannele Fransi, Kaarina Kolu og Sija Salminen. Utgitt av The Finish National Board of Education i samarbeid med den finske skolebibliotekarsammenslutning. ISBN 952-13-2716-2 (pdf) – 1. utgave 2002 på finsk.

Det nevnes i forordet at kommunene Espoo, Oulu og Kuopio har ligget fremme i deres skolebibliotekutvikling fra 2002, men p.g.a. språklige kommunikasjonsvanskeligheter er det ikke mye vi vet i Norden om arbeidet i disse kommuner.

Vi har invitert våre finske skolebibliotekskollegaer til å bidra til den nordiske SuprGlu-bloggen ved å skrive om utviklingen i en av de finske blogger.

Sakprosaen i fokus

2008-06-22T20:34:00.002+02:00

Bok og bibliotek nr.3 2008 presenterer mye spennende stoff. Hele 25 sider omhandler den digitale utviklingen, og på lederplass tar redaktøren et oppgjør med hvordan biblioteksektoren taklet utfordringene i Trond Andreassen og Mads Lilands artikkel i Aftenposten tidligere i år.

Jeg velger likevel å rette oppmerksomheten mot en artikkel av Johan Tønnesson om sakprosaen som han framstiller som samfunnets lim og hukommelse. Sakprosaen er et forsømt område i bibliotekene, sier han, og en av konsekvensene er at bibliotekene først og fremst oppfattes som romansamlinger. Sandefjord bibliotek brukes som eksempel, der utlånsstatistikken fra 2006 viser at voksne låner mer faglitteratur enn skjønnlitteratur. Han viser også til at Liv Sæteren på en konferanse om sakprosa nylig sier at det er et klart misforhold mellom den alminnelige bibliotekars kompetanse og den faktiske etterspørselen blant lånerne.

Som skolebibliotekarer i den videregående skole forholder vi oss jo hele tiden til sakprosa i ulike litterære sjangere og i digitale så vel som analoge medier, og møter daglige utfordringer i å tilfredsstille elevers og læreres behov for faglig informasjon. Tønnesson viser til at ungdoms ferdigheter i skriving av sakprosa er dårligere enn i fiksjonsjangeren. Sjøl blei jeg forbauset over hvor lite elever egentlig skreiv da jeg begynte som skolebibliotekar, og over at svært mange lærere ikke syntes å legge vekt på hvordan elevene brukte ulike typer tekster når de løste sine oppgaver. Derfor jobber vi jo også så mye med kildebruk og kildekritikk.

Kunnskapsløftet med de nye læreplanene og deres vekt på utvikling av lesing og skriving i alle fag og på tvers av faggrensene er i ferd med å endre dette, men det er en møysommelig prosess. Tønnesson stiller spørsmålet om skole- og folkebibliotekene kan bidra her, og svaret må være at vi står på så godt vi kan, men at vi fortsatt er svært usynlige på denne arenaen.

Jeg viser også til intervjuet med bloggkollega Niels Damgaard i samme nummer av B&B der han argumenterer for skolebiblioteket som web-pilot. Etter min oppfatning er det en klar sammenheng mellom skolebibliotekets rolle som web-pilot og arbeidet med å utvikle elevenes evne til å lese og forstå faglige tekster og til sjøl å produsere slike tekster. Krav til lese- og skriveferdigheter er viktig uavhengig av kanal.

Den sosiale web'en - FAD seminar

2008-05-20T22:13:00.003+02:00

I dag har Niels og jeg vært på et spennende seminar om de nye nettsamfunnene, dvs. sosiale møteplasser som Facebook, YouTube, Nettby, osv. Fornyings- og administrasjonsdepartementet var arrangør. Spørsmålet som blei reist var hvilken betydning disse arenaene har for kommunikasjon mellom det offentlige og innbyggerne. Program for konferansen finner du her, og du kan også følge opptak fra hele konferansen.

Mest relevant fra skolebibliotekets side var presentasjon av rapporten Nye nettfenomener – Staten og delekulturen, ved Tanja Storsul, Institutt for medier og kommunikasjon, og Vibeke Kløvstad, ITU. At Internett er det største mediet blant ungdom, og at nettet først og fremst brukes til kommunikasjon er ingen overraskelse. 70 % deltar i nettsamfunn daglig, og nesten like mange bruker nettet til å finne informasjon.

Ungdommen opplever nettsamfunnene først og fremst som sosiale og underholdende møteplasser, men som på andre møteplasser er det ikke skarpe skiller mellom det underholdende og det nyttige. Forskerne så imidlertid ingen grunn til at staten bør etablere egne nettsamfunn, men det kan være aktuelt både å bruke eksisterende nettsamfunn som informasjonskanal for spesielle formål og å bruke elementer fra nettsamfunn på sine informasjonskanaler. Offentlige nettsteder bør holde høy kvalitet og være oppdaterte og informative.

Kan offentlige informasjonstjenester utnytte brukerskapt innhold, var temaet for et innlegg av Petter Bae Brandtzæg ved Sintef IKT: Den alminnelige borger som leverandør av offentlig informasjon? (PDF, 1 Mb.

Amerikabrev: Blogging i undervisningen

2008-03-05T16:58:00.004+01:00

Det er lenge siden sist jeg blogget her. Når en er enehersker for et undervisningsprogram er det lite til overs for andre oppgaver. Jeg har ikke engang klart å holde min personlige blogg for Murray Library Media helt ved like.

Siden januar, derimot, har jeg blogget i litt annen lei i forbindelse med kurs i pedagogisk teknologi (educational technology), der hele klassen som et eksperiment fra min side kommuniserer gjennom blogg i stedet for å bruke Blackboard, som vi vanligvis gjør. En kan se og følge med i det hele ved å gå til http://murrayedu626.org/ Opplegget er slik at klassens hovedblogg fungerer som utgangspunktet for diskusjon: jeg skriver et spørsmål her, enten med lenke til et innlegg et annet sted på nettet, eller med Powerpoint, og studentene svarer med et innlegg på sine blogger (se bloggens Blogroll til høyre for hovedinnleggene!). Disse er lærere i jobb som holder på med master grad, og de er nok på forskjellige nivå når det gjelder bruk av teknologi, og for enkelte har det nok gå litt tregt med å svare på diskusjonsinnleggene mine på mesterbloggen i sine egne blogg, men jeg tror at de har lært en god del av erfaringene de gjør.

Jeg må si at jeg selv har lært en god del. Samtidig som studenten blogger har jeg også blogget i lag med dem, med en del artig mimring om min egen tidligere erfaring med teknologi i skolen--inkludert fra mine år som grunnskolelærer i Oslo og Rypefjord i Finnmark. Hvor mange er det som husker spritduplikatoren, blåfargen og spritlukten på fingrene? Se bloggen på http://murrayedu626.org/koren

Siste dag på Web 2.0 kurs!

2008-03-03T20:56:00.002+01:00

I morgen er det siste dag på Web 2.0 kurset på Biblioteksentralen i Oslo. Da skal vi presentere et eget produkt der vi anvender lærdom fra kurset. Sjøl om denne bloggen er eldre enn kurset, har jeg valgt å bruke den som mitt eksempel.

Formålet med bloggen var å presentere nyheter om informasjonskompetanse og skolebibliotek og stimulere til debatt. Skolebibliotekpolitikk har også vært viktig, og dette omfatter også å se på bibliotekpolitikk mer generelt og på utdanningspolitikk. Slike innlegg har vært blandet med praktiske eksempler fra skolebibliotek, informasjon om nye IKT-muligheter og spennende reisebrev fra USA fra vår utenrikskorrespondent.

Vi startet bloggen i august 2005, samme måned som IFLAs konferanse i Oslo. De første innleggene hadde derfor et internasjonalt perspektiv. Ambisjonene om å ha minst et innlegg i uka, og etter hvert få flere bidragsytere greidde vi ikke helt å følge opp, men stort sett har det kommet noen bidrag hver uke.

Bloggen som diskusjonsforum er et mål vi ikke har greidd å realisere. Kanskje bloggen ikke er et egnet medium for dette formålet? Heldigvis får vi av og til tilbakemeldinger fra folk som leser bloggen og finner den nyttig, men dette resulterer sjelden i kommentarer. Noen har også sagt at de har prøvd å kommentere innlegg, men har hatt praktiske problemer.

Hvorfor fortsette? For meg er bloggen blitt ei nyttig faglig dagbok, som jeg bruker videre i arbeidet mitt. Det at jeg publiserer stoffet stiller større krav til form og innhold enn om jeg bare skreiv for meg sjøl.

Dette minner oss om at innholdet er viktigst i alt vi gjør, teknologien er bare et middel. Gjennom Web 2.0-kurset har vi blitt kjent med mange nye teknikker og programmer. Den store utfordringen blir å finne ut av hvordan kan nytte alle mulighetene – enten det er i det biblioteket man jobber i eller ut fra andre interesser og behov. Hvordan velge og prioritere? Igjen må det være innhold og formål som bestemmer hva vi skal følge opp.

Utfordring til kursdeltakerne: Skriv en liten kommentar til denne bloggen. Det kan gjøres så enkelt som en liten hilsen til denne posten – f.eks om det var lett å finne ut hvordan man gjør det. Eller kanskje noen har lyst til å kommentere noen saker som vi har tatt opp?

Politikerne og skoleforskningen

2008-02-14T21:06:00.002+01:00

Politikerne lytter ikke
sier Theo Koritzinsky om politikernes bruk av skoleforskningen i en kronikk i Dagbladet 13. februar. Han tar utgangspunkt i statsministerens nyttårstale der Stoltenberg bebuder at regjeringen vil gå grundig gjennom de reformene som er gjort de siste åra. Koritzinskys mener at den også bør gå gjennom den skoleforskningen som er gjort. Han viser til hvordan staten har finansiert tusenvis av sider med forskningsbaserte evalueringer av tidligere læreplaner, deres innhold og gjennomføring, og hvordan forskernes funn evalueringer og forslag gang på gang er blitt ignorert.

Hva betyr dette for oss som er opptatt av skolebibliotekforskning?
Jeg har tidligere omtalt forskningsrapporten fra PISA 2006, som blant annet tar opp spørsmålet om ”Gi rom for lesing” og peker på at denne satsingen ikke har gitt seg utslag i bedre leseferdigheter hos norske fjerdeklassinger (PIRIL) og 15-åringer (PISA). Forskerne mener likevel ikke at denne satsinga har vært mislykket, men at det er for tidlig å vurdere resultatene, at det tar lang tid å utvikle lesekompetanse, og at mange andre påvirkninger som dagens unge utsettes for, trekker oppmerksomheten bort fra lesing.

Den viktigste synes jeg likevel er at når det er så vanskelig for skoleforskere å få gjennomslag når det gjelder skoleforskning generelt, blir det ikke lettere å vinne gehør for forskning og annen kunnskapsutvikling på skolebibliotekområdet! En helt sentral oppgave blir å jobbe videre med de erfaringene vi har fått dokumentert på bibliotekområdet, ikke minst i Utdanningsdirektoratets rapport Gi rom for lesing! Veien videre, ført i pennen av Eva Nordbye, journalist og skolebibliotekar ved Nannestad videregående skole.

Følg med på bloggen for nærmere omtale av denne rapporten med mange gode eksempler!

En digitaliseringspolitikk i sikte?

2008-01-17T23:05:00.000+01:00

Dette spørsmålet blei stilt av Norsk bibliotekforening på en konferanse i Oslo 16. januar og belyst gjennom korte og poengterte innlegg fra ulike deler av bibliotekmiljøet og fra representanter for dem som produserer det som skal digitaliseres, nemlig forfattere og forleggere. Ca. 100 mennesker fra ulike deler av bibliotekmiljøet var møtt fram. Av disse var det bare en fra et skolebibliotek, så vidt jeg kunne se.

Finansiering og opphavsrettslige spørsmål sto selvfølgelig sentralt. Hvordan gjøre kultur- og kunnskapsarven gratis tilgjengelig for alle gjennom bibliotekene samtidig som de som har skapt innholdet får kompensasjon for sin innsats? Les mer om konferansen og foredragene på NBFs nettsider her. Jeg går ut fra at noen av foredragene vil bli lagt inn på NBFs nettsider. Nedenfor følger noen refleksjoner fra et skolebiblioteksynspunkt.

NBDigital og formidling
Vigdis Moe Skarstein orientering om Nasjonalbibliotekets utvikling av digitale tjenester var spesielt interessant, både ut fra hva som planlegges, hva som allerede er digitalisert og vektlegginga av formidlingen av disse ressursene. Hun uttrykte også liten tro på portaler og var mer opptatt av at kildene skulle være søkbar gjennom søkemotorene og viste til samarbeid med Google om formidling via slike kanaler. Flere innledere minnet om at det er jo ikke slik at alle står i kø for å for å bruke disse kildene.

Hva krever brukerne?
Vigdis Gjelstad Jacobsen fra Tønsberg og Nøtterøy ga oss et innblikk i hva brukerne etterspør av digitale tjenester, og viste til at bibliotekets nettsider med mulighet for å søke i katalogen, informasjon om egne utlån og lenker til ulike databaser blei mye brukt. Tilgjengelighet til Lovdata og andre relevante databaser burde være gratis. De møter både sofistikerte nettbrukere, og brukere som helt mangler slik kompetanse. Begge gruppene stiller krav til personalet om assistanse ut fra sine forutsetninger. Stadig oppdatering av den digital kompetansen hos personalet er derfor helt nødvendig. Bibliotekets visjon var: Gratis tilgang på informasjon og kunnskap i den form som er mest hensiktsmessig.

Hvordan gjør vi tilgang til digitale tjenester og digitalisert materiale interessant for brukerne, var temaet for Erik Newth sitt bidrag. Han stilte spørsmålet om hva formidling er, og hvordan man skapte interessante nettsteder. Han kritiserte NBdigital og viste til at Amazon hadde mye bedre nettsider. Newth mente at skolen var en viktig formidlingsarena, men uten å komme nærmere inn på hva dette kunne innebære.

Skolen som formidlingsarena?
Fra et skolebibliotekpolitisk ståsted ligger utfordringen i forhold til temaene på mange plan. Dersom innholdet i det som digitaliseres ikke er interessant for elever og lærere, hvem er de da interessant for? Og dersom elevene ikke lærer å bruke slike kilder på skolen, hvordan skal de da lære dem seinere? Skolebibliotekarene synes heller ikke å være relevante i en slik sammenheng, og i året med SkolebibliotekLøftet og regjeringens målsettinger om informasjonssamfunnet for alle er dette for meg et stort paradoks.

Tror man at bibliotekpolitikk er noe som drives i forbindelse med valgkamp og bare i forhold til politikere? Hva med å skape interesse for dette gigantiske digitaliseringsprosjekt overfor lærere, skolepolitikere og skolebyråkrater på arenaer der skolepolitiske og faglige spørsmål diskuteres ved å presentere sektorens bidrag til å realisere skolepolitiske og faglige mål?

PISA 2006 og skolebibliotekene

2008-01-08T13:57:00.000+01:00

Resultatene fra PISA 2006, der hovedtema var naturfag, preget i høy grad Faglig-pedagogisk dag 2008 på Blindern 3. januar.

Universitetets rektor Geir Ellingsrud åpnet dagen, etterfulgt av et sammendrag av PISA 2006 ved Marit Kjærnsli. Deretter fulgte en paneldebatt med rektor Kjersti Hage Stokke, Lisbeth Rugtvedt, statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Haldis Holst, Utdanningsforbundet og Kjell Veivåg, Oslo bystyre (Venstre). Både presentasjonen og paneldebatten var preget av nøkernhet og vilje til handling. Det var enighet om at det er bekymringsfullt at Norge nå ligger under OECD-gjennomsnittet i naturfag, lesing og matematikk, samtidig som man tok avstand fra alle elendighetsbeskrivelser av norsk skole i sin alminnelighet og jakt på syndebukker. Det viktige nå er å samle kreftene for å gjøre skolen bedre.

Fra det internasjonale og nasjonale makroperspektivet var det fint å komme til noe mer konkret, prosjektet Skriving i alle fag ved Nadderud videregående skole i Bærum. Lærere fra naturfag, idrettsfag, norsk og språkfag ved skolen presenterte prosjektet og fortalte hvordan de la opp til arbeidet med skriving i de respektive fagene. Skriving og lesing henger nøye sammen, og det var spesielt interessant å høre hvordan de satser på skrivingen i naturfag, siden hovedtema i PISA 2006 nettopp ligger her. Vi vil prøve å følge opp dette prosjektet, som klart er av stor interesse også for skolebibliotek.

Mer PISA: Forsker Astrid Roe vurderte norske elevers lesekompetanse og lesevaner i et internasjonalt lys, og stilte spørsmålet om hva som har skjedd på seks år. Korea har nå seilt opp på førsteplassen i lesekompetanse, og Finland holder koken på andreplassen, tett fulgt av flere engelskspråklige land der leseforskningen står sterkt. Satsingen på ”Gi rom for lesing” synes foreløpig ikke å ha gitt noen gevinst i forhold til lesekompetanse. Det eneste positive utslaget som eventuelt kan tilskrives dette er at gutter nå viser en noe større leseinteresser. Selve rapporten gir en interessant drøfting av resultatene fra ”Gi rom for lesing” og her er det absolutt mat for skolebibliotekarer!

Svein Sjøberg, professor i naturfagenes didatikk ved Universitet i Oslo stilte spørsmålet: PISA-testingen: Mission impossible? Sjøberg har deltatt aktivt i avisdebatten om PISA-resultatene, både gjennom en kritisk vurdering av metodene og med å nyansere den massive elendighetsbeskrivelsen av norsk skole som fulgte da resultatene blei presentert. Hans utgangspunkt var at undersøkelsene er utarbeidet av anerkjente forskere i forskjellige land, at de norske rapportene var gode og velskrevne, selv om de var lite kritiske. Derfor må de tas alvorlig. Men han minnet også om at OECDs rolle som oppdragsgiver ikke var verdinøytral, at måler for kunnskapen var økonomisk vekst og konkurranseevne mens skolen også har andre mål. Han viste ved konkrete eksempler hvordan kritikerne hadde komme med feiltolkninger og påstander som overhode ikke hadde basis i dataene.

Utfordringene for skolebiblioteket
Ut fra de presentasjonene jeg valgte å gå på blei det en fin sammenheng fra det store internasjonale perspektivet via det nasjonale ned til en enkelt skole. Skolebiblioteket glimret med sitt fravær i alle framstillinger. Den store utfordringen for oss ligger i å utvikle biblioteket som læringsarena. Her ligger det mye nyttig stoff i grunnlagsmaterialet. ”Tid for tunge løft” heter rapporten: Last ned hele rapporten. Det kan være lurt å begynne med kortversjonen. Last ned kortversjon. Skriftlig versjon koster 319 kr. og kan bestilles fra Universitetsforlaget.

En annen utfordring: Innledningsvis viste rektor til at Universitetet i Oslo var landets største institusjon for utdanning av lærere. Fra et bibliotekpedagogisk ståsted ser vi noen framskritt i forhold til lærerutdanningene generelt og ved skolebibliotekopplæringen ved Universitetet i Agder spesielt. Men hva skjer i forhold til den praktisk-pedagogiske utdanningen ved universitetene? Det er jo her de fleste lærerne i videregående skole har fått både sin faglige utdanning og den praktiske utdanningen.

Dette er mine foreløpige refleksjoner, og jeg er spent på hvordan PISA 2006 blir drøftet videre i det bibliotekfaglige miljøet.

Godt nytt år!

2008-01-02T19:43:00.000+01:00

Jens er opptatt av skolen i sin nyttårstale og Nationen åpner året med en kronikk om Skolebibliotekets kunnskapsrolle - skrevet av Siri Ingvaldsen og undertegnede. Vi minner hverandre om at avisa er organ for et av de regjeringsbærende partiene, og ser framtida lyst i møte!

Farvel 2007

2007-12-31T16:47:00.000+01:00

Året 2007 gir grunn til optimisme for skolebibliotekene i Norge. SkolebibliotekLøftet har kommet i siget med lokale aktiviteter, avisdebatt og innslag om skolebibliotek i forskjellige fagblader. Den største gladnyheten var selvfølgelig annonseringen av et program for skolebibliotekutvikling som starter opp allerede i 2008. Nå venter vi bare på Utdanningsdirektoratets annonsering av hva som skal skje.

På egne vegne er jeg fornøyd med at Niels og jeg har kunnet kan fortsette kursrekka Skolebiblioteket – morgendagens læringssenter for bibliotekarer og lærere i videregående skole med i alt fire kurs dette året. Kursene i Vestfold og Hordaland blei avsluttet i vår, og i høst startet vi opp kurs i Sogn og Fjordanene og i Hedmark. I alt har vi nå vært i 12 fylker. Jeg er også glad for kontakten som blei etablert mellom bibliotekmiljøet og ITU (Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning) gjennom konferansen KunnskapsLøftet, digital kompetanse og skolebibliotekets rolle.

Litt sjølkritikk hører også med på en sånn dag: Bloggens muligheter kunne vært bedre ivaretatt. Det har vært perioder med høy aktivitet, men også med lange hvileperioder. Men vi har holdt det gående siden 2005, og når jeg ser tilbake fungerer den i hvert fall bra for meg som et nyttig arkiv over mye av de som har skjedd på skolebibliotekfronten i disse åra.

Og vi har ikke tenkt å gi oss – vel møtt i 2008!

Lesebrett erstatter papir ved Horten vgs

2007-12-18T21:27:00.000+01:00

I en klasse ved Horten videregående skole har elevene fått alle lærebøkene lagt inn på hvert sitt lesebrett, tilpasset den enkelte elevs fagkrets. Gyldendal Undervisning har gått med på å gjøre sine skolebøker i alle fag tilgjengelige for dette prøveprosjektet. Bøkene er direkte overført via en PDF-versjon av den trykte læreboka til de smalere lesebrettene. Den modellen som er valgt er uavhengig av PC og kan lagre tusener av bøker som lastes ned via et trådløst nettverk.

Forbedret e-bokteknologi
Foreløpig synes både elever og lærere å være positive til forsøket. Riktignok opplever elevene lesebrettene som tregere enn Pc-en og vanskeligere å finne fram i enn vanlige bøker, og lærerne ser at det trenges en videre utvikling av teknologien for at dette skal fungere optimalt. Det som synes klart er at de nye digitale lesebrettene er et viktig skritt i å gjøre e-boka mer attraktiv. Rent pedagogisk synes dette ikke å by på de store nyvinningene – elevenes muligheter til å bruke og bearbeide de ervervede kunnskaper videre er avhengig av PC-en og andre redskaper. Det blir i alle fall spennende å følge de erfaringene som gjøres i Horten.

Penger å spare?
De økonomiske interessene er selvfølgelig viktige her. For fylkeskommunene kan dette betyr store innsparinger i utgiftene til læremidler til elevene, og for forlagene innsparinger ved at flere ledd i produksjon og distribusjon av lærebøkene elimineres. Digitalbokhandlerne vil sørge for distribusjonen.

Les mer i Aftenpostens kultursider s.6-7, 16.12.07.

Vinkling skole - Oslo og Akershus

2007-11-13T22:21:00.000+01:00

Konferansen Vinkling skole blei holdt 16. oktober på Elvebakken videregående skole i Oslo i regi av Norsk Bibliotekforenings avdeling Oslo Akershus og Avdeling skole. Konferansen hadde et spennende program med sentrale foredragsholdere som NBFs leder Anne Hustad, Deichmanns sjef Liv Sæteren og Lena Jensen, skolebibliotekenes iherdige forkjemper på Stortinget. I tillegg til dette var det innslag om prosjekter og utviklingsarbeid ved forskjellige skolebibliotek og om SkolebibliotekLøftet ved Astrid Flagstad.

En slik konferanse er utvilsomt en storbegivenhet i skolebibliotekmiljøet og jeg ventet på oppslag om den på NBFs eller BibliotekLøftets nettsider, men fant ikke noe før jeg tilfeldigvis kom over et godt gjemt men grundig referat på Avdeling skoles nettsider. Sjøl merket jeg meg at Trine Heilmann fra fylkesmannen i Østfold sa at det finnes mange muligheter for å søke midler til skolebibliotekutvikling i eksisterende programmer innenfor utdanningssektoren som fylkesmennene råder over. Dette håper jeg at mange merket seg!

Jeg forstår også fra folk som var der at det var mye å diskutere på bakgrunn av innledningen som blei holdt, så jeg venter spent på oppfølging.

Biblioteket spydspiss ved Mørkved skole

2007-11-05T11:08:00.000+01:00

Biblioteket er en spydspiss i Brumunddal på skolebibliotek og - ikke minst - en spydspiss også i nasjonal skolebiblioteksatsing, skriver Ringsaker blad om det nye biblioteket ved Mørkved skole.

Biblioteket har skolens fineste rom med bøker og gode sitteplasser, egne arbeidsrom og datarom i nærheten. Like viktig er den pedagogiske satsingen på biblioteket som et sted for læring for alle elever. Derfor skal det være betjent hele skoletiden og en bibliotekpedagog er tilsatt.

Dugnadsånd og ambisjoner
Det nye biblioteket er blitt til gjennom et krafttak basert på dugnader blant lærere, elever og foreldre med faglig støtte fra Brummundal bibliotek. Dermed har man utvilsom greidd å skape et eierforhold til og stolthet over biblioteket fra mange hold – helt opp til toppnivået i kommunen. Det kom klart fram på åpningsdagen med blant andre nytilsatt utviklingssjef i Ringsaker kommune tilstede.

Og skolens ambisjoner er klare: Ved å ha utviklet dette bibliotekkonseptet på Mørkved vil elevene være med å bidra til erfaringer for hvordan norsk satsing på skolebibliotek skal være i framtiden, sa rektor Arnstein Nærlie under åpningen. Derfor vil vi tro at skolen vil være glade for henvendelser om hvordan de har fått denne satsningen til.

Bibliotekarmetoder i journalistikken

2007-11-02T11:24:00.000+01:00

Dette var temaet for et medlemsmøte i NOLUG (Norsk online brukergruppe) nylig. Researcher i Aftenposten, Alf Andre Magnussen, viste hvordan søking på nett, i registre og arkiver var viktige metoder i journalistikken og brukte vannverkssaken på Nedre Romerike som eksempel. Sammen med journalistene Siri Gedde Dahl og Anne Hafstad fikk han SKUP-prisen i 2006 for dette arbeidet. Dette var for øvrig andre gang han fikk denne prisen.

Vi blei tatt med på en spennende ferd fra det første anonyme tipset kom og videre gjennom en lang og møysommelig prosess for å avdekke og dokumentere hva som virkelig hadde skjedd. Både muntlige og skriftlige kilder blei brukt for å innhente opplysninger av Magnussen og de to journalistene. Bit for bit blei opplysninger fra forskjellige typer registre, arkiver og databaser – som Folkeregistret, Brønnysundregistrene, Motorvognregistret, likningsdata - samlet og bearbeidet videre, ofte med så enkle redskaper som tabellene i Word eller regnearket i Excel. Kildene måtte hele tiden vurderes opp mot lovverk og faglige og etiske normer før nye funn kunne presenteres i avisen.

Sett fra skolebiblioteks side var dette en nyttig gjennomgang av kilder og metoder som vi også bruker når vi veileder elevene med å lete etter informasjon, vurdere kildene og bruke dem videre i sine oppgaver. Informasjonskompetanse i praksis med andre ord!

Hva er NOLUG?

NOLUG er interessegruppe for brukere av online informasjonsbaser og arbeider for erfaringsutveksling mellom medlemmene, tar initiativ til kurs og møter og – ikke minst - holder interessante medlemsmøter 2-3 ganger i halvåret. Av temaer som blir tatt opp er nettverk, presentasjon av databaser, CD-ROM, verter etc.

Møtene holdes i Oslo, men innleggene legges ut på nettsidene deres og vil være nyttig for alle som ønsker å følge med på disse områdene og i høyeste grad aktuelle også for skolebibliotekarer. Det var av mine kollegaer i de videregående skolene i Akershus som gjorde meg oppmerksom på denne fine etterutdanningsressursen, som også er billig - det koster bare kr 100 å melde seg inn.

Den digitalt kompetente skole - langt fram?

2007-10-23T10:06:00.000+02:00

Statlige portaler som Utdanning.no og Skolenettet.no får gjennomgå i media om dagen. De blir lite besøkt og organisering og brukervennlighet får kritikk. Blant annet pekes på at elevene ikke bruker dem.

Det siste skuddet fra hofta rammer Nasjonal digital læringsarena (NDLA) i Aftenposten 21. oktober. NDLA eies av landets fylkeskommuner med unntak av Oslo og skal tilby skolen digitale læremidler. Brukerstatistikken viser at det er få som har funnet fram til sidene for å arbeide mer med stoffet.

Prosjektet er i utviklingsfasen. Ved utgangen av 2007 skal det tilby faginnhold som dekker målene i læreplanen for helse- og sosialfag, norsk og naturfag for Vg1. Det skal være et supplement til de øvrige læremidlene i fagene.

Mer om IKT i skolen kan du lese i ITU Monitor 2007: Last ned rapporten. Vi sakser litt fra Jan-Arve Overlands blogg: ” Undersøkelsen ITU Monitor 2007 viser at skolen ikke klarer å integrere IKT i undervisningen. Lærerne har ikke den kompetansen som skal til for å nyttiggjøre seg digitale verktøy for å bedre elevenes læring. Dette er hovedbildet i den omfattende kartleggingen av alle de prosessene som skal bidra til en digitalt kompetent skole.”

Bokmerker til lærerværelset fra SkolebibliotekLøftet

2007-10-22T16:18:00.000+02:00

Tillykke med den internasjonale skolebibliotekdag i dag!

Skolebibliotekløftet har utabeidet en rekke bokmerker, som kan brukes til å fremme skolebiblioteket på norske lærerværelser.

Utskriv bokmerkene 2-sidig og gjerne i farger og klipp opp disse til smalle bokmerker.

Du kan legge disse ut på lærerværelset - dele dem ut på møte med lærere og andre skolebibliotekinteresserte - eller bruke disse til opplegg på skolebibliotekarsamlinger.

Her finner du bokmerkerne - i bokmål og på nynorsk:

Bokmål: (pdf-filer)

1. Forfatterbesøk
2. Informasjonssøk
3. Lese og skrive
4. Skolebiblioteket
5. Skjønnlitteratur
6. Tema

Nynorske: (pdf-filer)

1. Forfatterbesøk
2. Informasjonssøk
3. Lese og skrive
4. Skolebiblioteket
5. Skjønnlitteratur
6. Tema

Informasjonskompetanse i praksis

2007-10-04T12:42:00.000+02:00

Arbeider du med å utvikle kurs på ditt bibliotek i informasjonskompetanse?

Så kan du kanskje ha nytte av dette danske nettstedet:

Bibteach - bibliotekenes toolbox

Her finner du en samling danske undervisningsopplegg til bruk for kurs i informasjonskompetanse i folkebibliotek - og i skolebibliotek for videregående skole - og for grunnskolen

Du kan lese om prosjektets pedagogiske prinsipper her:
http://www.bibteach.dk/diverse/paedprincipper.htm

Om om de didaktiske prinsipper her:
http://www.bibteach.dk/Uddannelsessektor/didaktiske_overvejelser.htm

Du finner oversikt over stoffet, PP-opplegg og hjelpefiler i f.esk Word.

Du kan ta alt ned på din PC og endre (f.esk oversette) så mye du har bruk for.

Hvis du utarbeider norske opplegg som funker i din undervisning er du invitert til å sende disse tilbake til Bibteach.dk slik at andre (norske) kollegaer kan få nytte av ditt arbeid
Jeg har en avtale med Bibteach´s leder Lene Schrøder på Herning Bibliotek, at hun gjerne vil ha inn relevante norske kurs på denne nettsiden - slik den videreutvikler seg til å bli et nordisk nettsted for alle oss som arbeider med informasjonskompetanse.

Send gjerne en e-post til Niels Damgaard, hvis du utarbeider selvstendig stoff - nid@bibsent.no

Differensiert undervisning i informasjonskompetanse - Sandefjord vgs

2007-10-03T20:38:00.000+02:00

Biblioteket ved Sandefjord videregående skole gjennomførte skoleårene 05/06 og 06/07 prosjektet Differensiert undervisning i informasjonskompetanse. Rapport fra prosjektet med grundig beskrivelse og mange matnyttige tips ligger på bibliotekets nettsider.

Rapporten, skrevet av Grethe Fjelldalen, omhandler både den grunnleggende opplæringen i informasjonskompetanse som gis alle elevene, og et spesielt opplegg for elevene i helse- og sosialfag. Den beskriver arbeidet som er gjort de to siste skoleårene, samtidig som det reflekteres over tidligere erfaringer. Ved Sandefjord har de arbeidet systematisk i en 10-årsperiode med å utvikle opplæring og veiledning i informasjonskompetanse, slik at prosjektet er et viktig bidrag til å utvikle dette kunnskapsfeltet i Norge. Det ikke er forskning i snever forstand, men både beskrivelsene, evalueringene og refleksjonen over egen praksis er grundig og fortjener å bli satt inn i en større sammenheng.

Bakgrunnen for prosjektet var at bibliotekarene hadde en følesle av at den generelle formen for undervisning i emnet nådde best fram til de flinke og motiverte elevene. De ønsket derfor å prøve ut et mer differensiert opplegg for å se om det var mulig å fange opp de elevene som de ikke nådde helt fram til.

Erfaringene fra prosjektet viser at utviklingen av informasjonskompetanse er en sammensatt prosess som forutsetter samarbeid mellom lærere og bibliotekarer, og at et godt gjennomført opplegg øker elevenes evner til å søke og vurdere informasjon og å bruke den videre i sine oppgaver. Den viser også at alle, både lærere, elever og bibliotekarer lærte noe gjennom prosjektet. Dette gjelder bibliotekarene som kom inn i klasserommet, elever som føler seg trygge i biblioteket, og lærere som bevisst bruker biblioteket i sitt pedagogiske virke.

Det er ikke så ofte vi har brakt nyheter av praktisk interesse for utviklingen av informasjonskompetanse på bloggen vår, men dette vil vi prøve å gjøre noe med. Vi er glade for innspill og kommentarer!

Skolebibliotekdebatt i Aftenposten

2007-10-01T22:28:00.000+02:00

Skolebibliotekdebatten fortsetter i Aftenposten (se bloggen 24.09.07) 28. september kom et svar til Martin Ryssdal fra Norsk Bibliotekforenings leder Anne Hustad under tittelen Kraftsenter i skolen. Hun vektlegger skolebiblioteket som læringsarena for både flinke og svake elever, og mener at mange henger igjen i gamle forestillinger om hva et skolebibliotek er og lister opp de mange funksjonene et moderne skolebibliotek fyller.

Skolebiblioteker er ikke prioritert sier Monica Deildok, forbundsleder i Bibliotekarforbundet, 29. september . Hun ønsker likevel å sette søkelyset på de mange skolebibliotekene som arbeider systematisk for å realisere Kunnskapsløftets målsettinger. Å støtte elevene i deres informasjonsinnhenting gjennom utvikling av søkestrategier og utøvelse av kildekritikk i den videre bruk av stoffet er viktige elementer i dette.

Endelig setter Aftenpostens debatt- og kronikkredaktør Knut Olav Åmås fokus på hele biblioteksektoren i søndagens avis, 30. september, tittelen Blålys for biblioteket. Han er ikke nådig: Budsjettene for innkjøp av bøker og andre medier er så redusert de siste årene åpningstidene så mye kortere og de fysiske forholdene på biblioteket mange steder så pinlig at det rett og slett er snakk om en sektor i forvitring. Er Norge et sivilisert land, spør han videre mens han venter på statsbudsjettet. Det lurer vi også på.

Mye elendighet? Ja, men ikke bare vel? Utfordringen er å synliggjøre de gode eksemplene. Er det vi som ikke prøver nok, er det bare elendigheten som er interessant?

Hva mener du?

Læringsarena eller skolefritidsordning?

2007-09-24T11:44:00.000+02:00

Debatt i Aftenposten
I løpet av den siste måneden har vi fått to innlegg om skolebibliotek i Aftenposten. Det er viktig - vi trenger åpen debatt – ikke minst med tanke på at vi fra januar 2008 får et skolebibliotekprogram som Utdanningsdirektoratet nå arbeider med tilretteleggingen av.

Marit Øgar Aasbrenn, leder i Skolebibliotekarforeningen, legger vekt på skolebibliotekets oppgaver i forhold til skolens mål for læring og ser det som et sted der lærer og elever kan finne kunnskap som gjør læringen lettere og kanskje mer lystbetont (Aftenposten 28. august). Martin K. Rystad, tidligere bibliotekstudent, imøtegår henne onsdag 12. september ut fra sine erfaringer som elev på en yrkesfaglig studieretning (elektro- elektromekaniske fag). På hans skolebibliotek fantes det ikke noe materiale av faglig interesse for han. Han ser skolebiblioteket først og fremst som en møteplass.

Har begge rett?
Aasbrenn representerer Skolebibliotekarforeningen, som i hovedsak organiserer skolebibliotekarer i grunnskolen, mens Rystads referanser er til videregående skole. Mye er felles for begge skoleslagene, men ut fra at grunnskolen omfatter barne- og ungdomstrinnet, mens elevene i videregående skole er ungdom på vei inn i de voksnes rekker. På samme måte som det stilles forskjellige krav både til lærernes kompetanse og til nivået på det faglige stoffet elevene skal forholde seg til i de to skoleslagene, må det stilles ulike krav til skolebiblioteket og skolebibliotekarene. I begge skoleslag brukes skolebiblioteket ofte i tverrfaglig prosjektarbeid, men mens man i grunnskolen ofte trenger alderstilpassete kilder, trenger elevene i videregående skole tilgang til hele det voksne kunnskapsuniverset – enten det er i form av analoge eller digitale kilder.

Derfor blir det litt merkelig når Rystad ser skolebiblioteket som en ny skolefritidsordning og også fratar det en dannelsesfunksjon. Skolefritidsordning for 16-18 åringer faller på sin egen urimelighet. At skolebiblioteket i barneskolen har en funksjon i forhold til skolefritidsordningene vil jeg tro allerede er tilfelle i mange barneskoler. Likevel tror jeg det er nokså dødfødt å argumentere for skolebiblioteket uten å knytte det opp til læring, slik det gjøres i SkolebibliotekLøftet.

Sutring eller synliggjøring?
At Norge er på jumboplass når det gjelder skolebibliotek i forhold til land vi liker å sammenligne oss med, er en sørgelig sannhet. Likevel er det mange gode og fungerende skolebibliotek, flest i videregående skole.

Den store utfordringen etter min oppfatning er både å synliggjøre det som er bra, og å få samlet, evaluert og videreutvikle den kunnskapen vi har.

- og debatt på vegen er bra!

Jaget av Øyeblikkets tyranni?

2007-09-17T20:53:00.000+02:00

Thomas Hylland Eriksen ga i 2001 ut boka Øyeblikkets tyranni om hvordan informasjonssamfunnets velsignelser blir til forbannelser fordi vi hele tida er tilgjengelig for påvirkninger utenfra i en grad som gjør konsentrasjon og fordypelse nesten umulig. Akkurat det samme gir Thea Reinertsen uttrykk for på Aftenpostens Si ;D 16.09.07 under overskriften Jaget. Her beskriver hun hvordan hun sitter i senga ved midnatt og ikke har kommet i gang med skolearbeidet enda fordi alle aktivitetene fra nettsurfing til blogging og oppfølging av mobilkontaktene tar all tid. ”Det er viktig å være tilgjengelig hele tiden, men det er en slitsom oppgave”, sier hun og spør om faren er at de prioriterer de tekniske duppedittene framfor egen utdannelse. Interessant at dette hjertesukket kommer fra en som sjøl tilhører nettgenerasjonen og ikke en fra foreldregenerasjonen. Thea er til og med elev ved Noroff Mediegymnas!

Slike tilstander har man tatt konsekvensene av ved Liverpool High School i delstaten New York. Som første skole i USA innførte den for sju år siden bærbare PC’er for alle elevene. Dette angrer skoleledelsen på i dag, og har bestemt seg for å låse datamaskinene inne. ”Vi har bestemt at teknikken skal rette seg etter undervisningen, ikke undervisningen etter teknikken”, sier en talsperson for skoleledelsen til tidsskriftet Der Spiegel. Les mer i Utdanning nr. 14, 2007.

Så, kjære skolebibliotekarer, se framover – vår tid er inne! Oppgaven er å utvikle informasjonskompetente elever i en skole der det ikke er nødvendig å låse inn maskinene for å sikre konsentrerte og lærelystne elever. Østfold fylkeskommune velger i hvert fall en annen vei: I siste nummer av Utdanning, nr 16 2007, leser vi om deres digitale kunnskapsløft. Med gratis utlån av bærbare PC’er og en avansert undervisningsportal satser de på å gi elevene i videregående skole adgang til det digitale skolebiblioteket.

Østfold. Informasjonskompetanse for lærere

2007-09-13T11:57:00.000+02:00

Hvordan unngår vi ”klipp og lim” når elevene bruker nettet som kilde? Hvordan lærer vi elevene å gjøre stoffet til sitt eget?

Dette er utfordringene lærere i grunnskole og videregående skole i Østfold stilles overfor på sine fagdager 21. og 22. november 2007 . Det samme programmet går over begge dagene, men henvender seg til ulike faggrupper.

Formålet er å gi praktisk kunnskap om kobling mellom informasjonskompetanse og digital kompetanse, slik at lærere til enhver tid kan gi elevene best mulig veiledning ved informasjonsinnhenting.

Fagdagene er et samarbeid mellom Fylkesmannen i Østfold, Østfold fylkeskommune (representert ved opplæringsavdelingen, bibliotektjenesten ved de videregående skolene og fylkesbiblioteket) og Høgskolen i Østfold. Ansvarlig for det faglige innholdet er Lone Johansen, koordinator for bibliotektjenesten ved videregående skoler i Østfold og Anette Kure, daglig leder for biblioteket ved Høgskolen i Østfold.

På programmet står nettbasert veiledning i informasjonskompetanse, søkeverktøy og søketeknikker, kildekritikk i praksis, opphavsrett og refleksjoner rundt den informasjons man finner mm.

Hva kan andre lære?
Programmet er spennende, og det er også modellen for samarbeid i Østfold. Vi har tidligere omtalt handlingsplanen for Nordland og lagt vekt på dens forankring i fylkeskommunenes utdanningsavdeling: Her kommer også Fylkesmannen i Østfold, Fylkesbiblioteket og Høgskolen i Østfold inn som samarbeidspartnere. Fylkesmannen er viktig for både kommuner og fylkeskommuner som statens representant med ansvar for begge skolesalgene.

Utfordringen nå er hva som skjer i andre fylker. Vi vil prøve å følge med hva som skjer for å vise gode eksempler på samarbeidsmodeller som fungerer. Til det trenger vi din hjelp! Kommenter og kom med forslag til oss!

Nordland - ny strategisk plan for skolebibliotek

2007-09-10T14:38:00.000+02:00

Vi gratulerer Nordland fylkeskommune med strategisk plan for skolebibliotekene i videregående utdanning
2007 – 2010!

Nordland hører til de fylkene som har jobbet langsiktig og systematisk for å utvikle skolebibliotekene til oppdaterte læringsarenaer for elever og lærere gjennom forpliktende plandokumenter. Hvordan har de fått det til?

La oss ta det formelle først: Planen er utarbeidet av ei arbeidsgruppe nedsatt av Utdanningsavdelinga i fylket. Arbeidsgruppa har bestått av 4 personer fra utdanningsavdelinga og 2 bibliotekarer, og planen blei vedtatt av fylkestinget i april i år. Denne prosessen sikrer at planen er godt forankret i fylkeskommunes generelle pedagogiske planleggingen, og den politiske behandlingen gir planen tyngde. Behandlingen i fylkestinget er også god PR for skolebiblioteket ved at politikere blir gjort oppmerksomme på bibliotekenes rolle i dagens skole.

Måle er å utvikle skolebiblioteket til å bli en sentral arena for elever og lærere i gjennomføringen og oppfølgingen av Kunnskapsløftet. Strategiene omfatter alt fra fysisk utforming og kompetanseutvikling via differensiering, tilpasset opplæring, digital kompetanse og informasjonskompetanse til lesestimulerende tiltak. Dette er generelle mål, men planene omfatter også utviklingen av biblioteket på den enkelte skole.

Det vises til at noen av tiltak fra tidligere planer fortsatt er med fordi de ikke er blitt gjennomført etter intensjonene. Eksempler er kravet om fagutdannende bibliotekarer og hele stillinger ved alle skoler, bibliotekarenes organisasjonsmessige tilknytning på skolen og skolebibliotekarens plassering som en del av den pedagogiske virksomheten ved skolen. Denne oppfølgingen viser kontinuitet og at planene tas på alvor.

Vi ser også at mye allerede er oppnådd i Nordland. De 29 skolene har til sammen 33 årsverk i skolebiblioteket; 23 av skolene i fylket har ett årsverk eller mer knyttet til sitt bibliotek. 19 av skolene har fagutdannet bibliotekar, mens 10 mangler dette. Nordland fylke er kommet langt, men det er fortsatt nok å ta fatt på!

Vi merker oss at tiltakene for kompetanseutvikling omfatter både tiltak for bibliotekarer og for lærere og bibliotekarer sammen. Fylket har tidligere gjennomført Biblioteksentralens kurs for lærere og skolebibliotekarer fra de ulike skolene. Her laget deltakerne planer for sine egne skoler. At fylket har valgt å utvikle skolebiblioteket ved Bodin til et kompetansesenter for hele fylket betyr selvfølgelig også mye for utviklingen.

Ny blogg og et tankekors

2007-09-06T11:08:00.000+02:00

Jeg begynner med den nye bloggen: Ellen Skaadel, skolebibliotekar ved Åkrehamn vidaregåande skole i Rogaland har startet bloggen Nuperellen. Ellen er nylig blitt medlem av SkolebibliotekLøftet styringsgruppe, og er en av deltakerne på Biblioteksentralens Web 2.0 kurs sammen med meg og en rekke andre bibliotekarer fra hele landet. Hun sitter i styringsgruppa for å ivareta de videregående skolenes interesser.

Tankekorset dreier seg om skolebibliotekarene og vårt forhold til å bruke de digitale ressursene til kommunikasjon og faglig utvikling oss i mellom. Mine erfaringer er fra videregående skole hvor det er fungerende nettverk i de fleste fylkene gjennom fagforumene, men lite kommunikasjon på tvers av fylkene. Riktignok savner vi innsats på nasjonalt nivå for skolebibliotekene, men Internetts styrke og gjennomslagskraft er jo nettopp at det gjør det mulig å skape uformelle nettverk for å oppnå noe. Og skolebibliotekarenes ambisjoner er vel å være i forkant av utviklingen ved å bruke de nye hjelpemidlene på våre respektive skoler? Mange skolebibliotekarer har greidd nettopp dette. Hvorfor bruker vi så ikke denne muligheten til å fremme våre egne faglige interesser?

Postlista BibliotekNorge synes å være den kanalen som når de fleste, men terskelen for å bruke den er høy. Biblioteknetts skolebibliotekliste blir ikke mye brukt, og hverken NBF Avdeling skoles nettsider eller SkolebibliotekLøftets nettsider inspirerer til slik kommunikasjon. Disse foraene er vel heller ikke egnet til den typen nettverksbygging vi trenger.

Hva gjør vi for å komme videre? Utfordringen akkurat nå er å komme med felles innspill til Utdanningsdirektoratets arbeid med den kommende programmet for utvikling av skolebibliotekene.

Kunnskapsminister med gode nyheter!

2007-05-24T21:38:00.000+02:00

Program for skolebibliotekutvikling kommer! Det gledet kunnskapsminister Øystein Djupedahlpå oss med et pressetreff arrangert av Norsk Bibliotekforening og SkolebibliotekLøftet på Vahl skole i Oslo i går. Utdanningsdirektoratet i samarbeid med ABM-utvkling får ansvaret for å utvikle og gjennomføre programmet, som starter opp 1. januar 2008. I sin tale la kunnskapsministeren vekt på skolebiblioteket både som kulturbærer og som læringsarena. Vi kan altså glede oss over at SkolebibliotekLøftets innspill til statsbudsjettet 2008 allerede synes å ha båret frukter.

Møreforsknings Skulebibliotek i Norge; Kartlegging av skulebibliotek i grunnskule og vidaregåande opplæring, blei presentert av Johan Barstad fra Møreforskning. Anne Hustad, NBFs leder, overrakte IFLA/UNESCOs retningslinjer for skolebibliotek til Kunnskapsministeren. Disse vil bli sendt til alle skolebibliotek.

Mange benyttet også anledningen til å bli kjent med Vahl skoles spennende bibliotek, guidet av de unge og ivrige elevassistentene som hjelper bibliotekar Gry Enger i arbeidet.

Pressekonferansen blir fulgt opp på NBFs nettsider.

Web 2.0 kurs og blogging

2007-05-22T14:39:00.000+02:00

I går var 2. samling på Biblioteksentralens Web 2.0 kurs. Kursrekken består av 10 samlinger og man behøver ikke å delta på alle. Man kan også velge om man vil være tilstede eller være fjernstudent. Denne dagen deltok i alt 29 personer, 8 var til stede personlig, mens de øvrige deltok virtuelt. Dagens tema var blogging. Fram til lunsj hadde vi to innlegg via nettet: Først ute var Torill Elvira Mortensen, Høgskulen i Volda. Hun reflekterte over fenomenet blogging i en moderne medieverden. Flere vil ha hørt henne innlede om blogging tidligere, og hennes egen blogg er vel verd et besøk. Erik Høy fra København kommunes bibliotek hadde fått oppgaven å inspirere kursdeltakerne til å gi seg bloggingen i vold. Hans bibliotekblogg er inspirert av det daglige virke i biblioteket, så vel som leserkommentarer, trykte kilder og - alt mulig annet!

Det tekniske fungerte bra, og både de som var til stede og de som satt rundt i landet deltok med spørsmål og kommentarer. Ettermiddagsøkta blei brukt til praktisk arbeid der noen opprettet egne blogger mens andre evaluerte og kommenterte forskjellige bibliotekblogger.

Lærte Niels og jeg noe av nytte for denne bloggen? Vi er jo ikke helt fornøyd med egen innsats og skuffet over at vi ikke har lyktes bedre i å skap et debattforum der også andre deltar. Kanskje vi må provosere mer for å få til debatt?

Personlig må jeg bli raskere på labben og drive litt mindre selvsensur før jeg skriver. Samtidig var jeg glad for å høre at begge innlederne la vekt på kvalitet både i innhold og framstilling. De la også vekt på bloggen som en skriftlig arena, og på nettiketten knyttet til å opptre i det offentlige rom. Det siste er jo også noe vi skolebibliotekarer skal formidle til våre elever som har mindre hemninger i å utfolde seg på nettet. Kanskje elever og bibliotekarer kan utfordre hverandre her? Vi trenger å bli litt mindre sjølkritiske og elevene trenger kanskje å tenke seg om en gang til før de publiserer sine produkter for hele verden?

NKUL 2007 er i gang

2007-05-10T09:57:00.000+02:00

NKUL07 er i dag igang i Trondheim

Du kan følge med på noen av presentasjonene her i sanntid!

Jeg komer tilbake med mine inntrykk litt seinere

To nye bøker om kildehenvisninger

2007-04-03T22:18:00.000+02:00

Hvor har vi det fra?

Klassekampen stiller spørsmålet 28. mars og viser til to nye håndbøker i emnet. Inger Cathrine Spangen er ansvarlig for Referansehåndboken på Spartacus og Wenche Blomberg for Litteraturlisten Vademecum, som kommer på Transit i nærmeste framtid.

Blomberg peker på at kunnskap om kildekritikk blir stadig viktigere, og at dette må læres i den videregående skolen. Poenget er å kunne videreføre en vitenskapelig samtale. I følge Klassekampen bygger Spangen på sedvane innen akademia, mens Blomberg prøver å føre litteraturlistene tilbake til sitt opphav, nemlig bibliotekkatalogen. Dette kan synes paradoksalt, ut fra Spangens bibliotekfaglige bakgrunn.

Kjell Lars Berge, styreleder i Norsk faglitterær forfatterforening, hevdet at kildekritikk er på vei inne i skolen og ser optimistisk på framtida. Interessant nok peker han på at jo nærmere man kommer naturfag på universitetsnivå, jo nøyere er man med det formelle: Humnainster har et mer individualistisk forhold til skriften, hevder han.

Å lære elevene å lage kildelister er en viktig del av den informasjonskompetansen som bibliotekarene prøver å lære elevene, og begge bøkene vil sikkert være nyttige både for bibliotekarer og lærere – ikke minst fordi det enda ikke er blitt en selvfølge å stille like strenge krav til de nettbaserte kildene som til tradisjonelle kilder.

Les mer på NBFs sider

Kunnskapsløftet, digital kompetanse og skolebibliotekets rolle

2007-03-29T12:00:00.000+02:00

Konferansen med dette navnet fant sted på Universitetet i Oslo 1. mars, og var et samarbeid mellom Biblioteksentralen og ITU (Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning). Det var første gang folk fra bibliotekmiljøet og det pedagogiske ITK-miljøet møttes til erfaringsutveksling, og begivenheten samlet ca 230 interesserte deltakere.

Digital kompetanse og informasjonskompetanse var hovedtema i plenumsforedrag og parallellsesjoner: Hva er felles i disse begrepene, og på hvilken måte kan bibliotekaren med sin informasjonskompetanse bidra til å realisere skolens målsettinger om å utikle digital kompetanse? Hovedinnledere var Louise Limberg, Högskolan i Borås, Morten Søbye, ITU, og Gunnar Liestøl, Institutt for medier og kommunikasjon, UiO.

Se konferansens nettsider for innledninger og annen informasjon fra konferansen.

Utfordringen nå er oppfølging av konferansen gjennom videre samarbeid. Årets ITU-konferanse finner sted i oktober og er allerede planlagt. Er det for seint å få skolebibliotek og informasjonskompetanse inn på dagsorden?

Skolebibliotekene ble nevnt i årets debatt om budsjett 2007.

2006-12-12T08:31:00.000+01:00

I B.innst.S.nr.12 (2006-2007) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2007 nevnes skolebiblioteket. Det er ikke så ofte at dette skjer i så sentrale dokumenter - vi ser frem til at skolebiblioteket kommer på dagsordenen i Norge i 2007.

Sitat:

Skolebibliotek

Komiteen mener at skolebibliotekene er en kunnskapsarena og en kulturell arena der leseglede, kunnskap og læring står sentralt. Komiteen mener at skolebibliotekene må rustes opp til å bli et ressurssenter for læring på skolene. Kvalitativt gode skolebibliotek er et viktig verktøy for å skape leselyst, kreativitet, forståelse av tekst og kritisk tenkning blant barn og unge. Ved siden av å være en arena for lesing, vil et godt utbygd skolebibliotek gi et differensiert og aktuelt tilfang av materiell, som vil kunne gi godt tilrettelagt opplæring. Komiteen viser til den forestående rapporten om skolebiblioteksordningen, og ber Regjeringen vurdere tiltak i den forbindelse.

Komiteen viser til St.meld. nr. 39 (2002-2003) og Innst.S.nr.131 (2003-2004) hvor komiteen understreker den viktige rollen skolebibliotekene tradisjonelt har hatt og fremdeles har som kulturformidler i skolen. Komiteen mente at skolebibliotekene må bygges opp til åpne og tilgjengelige ressurssentra på skolene.

Sitat slutt

Kilde: B.innst.S.nr.12 (2006-2007)Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler under Kunnskapsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet samt forskningskapitler under Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og Landbruks- og matdepartementet (rammeområde 17)http://www.stortinget.no/innb/2006/200607-012-004.html

Skolebiblioteket i bibliotekutredningen

2006-10-17T13:38:00.000+02:00

Endelig er skolebiblioteket trukket inn i en helhetlig bibliotekfaglig sammenheng! Det var min første reaksjon etter å ha kikket litt i Bibliotekutredningen - Bibliotekreform 2014. Ikke bare har vi fått et eget kapittel 5.3 i del II: Norgesbiblioteket – nettverk for kunnskap og kultur, men skolebiblioteket er trukket inn flere andre steder der det har sin selvfølgelige plass i en helhetlig bibliotekstrategi.

I skolebibliotekkapittelet merker jeg meg at man ønsker å satse på informasjonskompetanse og kobler det opp mot digital kompetanse, og peker på skolens ansvar for at elevene utvikler kompetanse i søking, kildekritikk og analytisk bruk av informasjon. Kompetanseutvikling etterlyses og forslag fremmes om et nasjonalt kompetansemiljø. Lesing og litteraturformidling skal også følges opp, ut fra de positive erfaringene fra Gi rom for lesing.

Noen eksempler fra del I: strategier og tiltak

Utvikling av skolebiblioteket som læringsarena skolebibliotekene og deres oppgaver for å realisere Kunnskapsløftet.
Eget utviklingsprogram for skolebibliotek i grunnskolen foreslås
Utvikling av tettere samarbeid mellom skolebibliotek i fylkene og på tvers av fylkesgrensene
Krav om kvalitet må formaliseres i forskriftene til opplæringsloven
Iverksetting av et program for skolebibliotekutvikling 2009-2014. Og det er ikke småpenger som foreslås til gjennomføringen!

I kap. 5.6 om fag- og forskningsbibliotek sees utvikling av elevers og studenters informasjonskompetanse i sammenheng. Kap. 12.3.2.1 om bibliotekene som læringsarena følger opp koblingen av informasjonskompetanse og digital kompetanse videre i en generell kunnskapsstrategi for befolkningens læring der alle bibliotektypppppene sees i sammenheng. Et fast samarbeid mellom utdannings- og bibliotekmyndigheter etterlyses.

Dette blir bare smakebiter og vegen fram til realisering av Bibliotekreform 2014 via Norgesbiblioteket - Nettverk for kunnskap og kultur er lang! Det er bare å brette opp ermene og fortsette arbeidet! Det er mye å komme igjennom enten man går løs på den publiserte utagaven eller klikker seg fram i nettversjonen. Jeg haddde stor glede av et raskt utdrag med det som handler om skolebiblioteket gjort av organisasjonssektretæt Espen Ophaug i NBF - han deler den sikkert med andre: espen.ophaug@norskbibliotekforening.no

Rapport fra Kentucky

2006-09-27T23:36:00.000+02:00

Konferanser kan være gode plasser til å samle nye krefter, møte nye kolleger, og lære nye ideer. Jeg er for tiden på Kentucky Library Association/Kentucky School Media Association Fall Conference i Louisville September 2006. Som deltaker i prekonferansen i blogging får jeg være med på å lage konferansens blogg. Bloggen kan leses på http://kla2006.blogspot.com/

Samtidig har jeg begynt på en ny blogg some er ment som et tilbud til "middle school" lærere og skolebibliotekarer (tilsvarende ungdomsskolen). Foreløpig vil en finne kommentarer og innslag fra KLA/KSMA konferansen også der. Bloggen heter Middle School Media og er å finne på http://jkoren27.edublogs.org/

Digital kompetanse i VGS - konferanse

2006-09-18T13:39:00.000+02:00

Kunnskapsdepartementet, Fylkeskommunalt IT-forum og KS
avholder en konferanse "Digital kompetanse i videregående opplæring"
på Rica Hell Hotell, Stjørdal - tæt ved Værnes flyplass - den 17.10.06

Noen av problemstillingene konferansen tar opp vil være:

Hva betyr regjeringens satsing på IKT for fylkeskommunene og hva omfattes av gratis læremidler?
Hva er de økonomiske konsekvensene av nasjonale føringer?
Hvilke virkemidler finnes for å realisere Kunnskapsløftet på IKT-området?
Hva er elevenes krav til den digitale skolehverdagen?
Hvilke muligheter har fylkeskommunene for å realisere målsettingen om digital kompetanse?

Målgruppe:Konferansen passer for fylkespolitikere, fylkesrådmenn, fylkesutdanningssjefer, IKT-ansvarlige, rektorer/lærere/bibliotekarer i videregående skole.

Les mer her

Program i PDF her:
http://www.ks.no/upload/86266/Program.pdf

Fristen for påmelding 21.9 - pris: 980 (deltakeravgift) + 535 (bespisning på dagen)

Prosjektarbeid - hvor finner jeg hjelp?

2006-09-07T10:02:00.000+02:00

Å igangsette et godt prosjekt er ikke alltid helt lett og som skolebibliotekar er man alltid på evig jakt etter gode eksempler som kan introdusere prosjektarbeidet som metaode for både lærere og elever

Her på det danske nettsted EMU (som svarer til www.skolenettet.no) finner du en interessant model hvor prosjektarbeid med IKT-støtte er i fokus. Bruk dine mulighet på denne blogg for å legge inn dine kommentarer om du finner dette nyttigt i din rådgivning av lærere!

http://www.emu.dk/gym/projektarbejde/medit/forord.html

Podcast fra Randers bibliotek

2006-09-07T08:30:00.000+02:00

Siden juni i år har jeg til og fra jobben i min bil (via en USB-tilgang på min bilradio) lyttet til interessante podcast fra USA og nå også fra Randers bibliotek.

Dette er en ny og spendende "kanal" for å nå ut til nye brukere i biblioteket.
Jeg vil især fremheve disse programmene: fenomenet podcast, om e-bøker, om "lån en bibliotekar" og om en interessant studietur til USA (3 programmer) som særlig interessante for norske lyttere. Den tekniske kvalitet er helt i top og du kan abonnere på disse podcasts f.esk via programmet iTunes og så seinere overføre disse til din MP3-spiller - eller altså din bilradio, hvis denne kan spille av MP3-filer.

Lær mer om hvordan du får tilgang til disse podcasts og også litt om hva en podcast er:
http://www.randersbib.dk/default.asp?page_id=339

Her får du oversikten over de ugentlig podcasts fra Randers Bibliotek:
http://www.randersbib.dk/default.asp?page_id=338

Hvilket norsk bibliotek blir først ute med regelmessige podcasts?

Bibliotekforum nr. 7 - 2006 er på gaten!

2006-09-06T14:00:00.000+02:00

Her finner du artikler av Maren BritBaadshaug og Nina Ødegaard fra Samisk videregående skole om skolebibliotek:

Skolebiblioteket utfordrer alle

Nasjonal handlingsplan: Sats på informasjonskompetanse
- denne kan du sende en elektronisk kommentar på!

Nederland: Inspirerende besøk på skolebibliotek

Takk for innsattsen - vi venter på mer om skolebibliotek...

Siste frist for å være med i bokmerkeprosjektet!

2006-08-23T08:21:00.000+02:00

Mandag den 23. oktober i år avholdes den internationale skolebiblioteksdag for 8. gang!

Hva med å forberede feiringen av denne dagen i år på din skole?

Den 8. september er det frist for å få påmeldt skolen til et morsomt "bokmerke-prosjekt". Det er gratis å deltake!

Elevene skal utarbeide bokmerker (vær kreative!) og disse skal sendes før den 23.10.06 til en annen skole i verden. Skolen får tilsent en liste over andre deltakende skoler og kan så selv velge, hvem man utveksler bokmerker med!

Du kontakter koordinatoren for den internationale skolebiblioteksdag - Rick Mulholland i Canada via e-post, hvis du er interessert i å få din skole med i prosjektet. Rick vil meget gjerne ha med norske skoler i år!

Han trenger: skolens navn - skolens adresse - skolens språk - elevernes alder - og kontaktinformasjon: navn og e-post på deg!

Du kan lese mer om prosjektet her: http://www.iasl-slo.org/isld2006-projects.html

Vil du vite mer om den internasjonale skolebiblioteksdag finner du opplysninger her:
http://www.iasl-slo.org/isld.html Her finner du også mange ideer til hvordan andre feirer denne dagen utover verden!

Hvis du finner på nye ideer til feiring av dagen, kan du legge disse inn i den felles idédatabase (på engelsk) her: http://www.iasl-slo.org/isld2006-submit.html

Du kan også påmelde skole til "Email Around the World Project"
Mer om dette her (litt ned på siden): http://www.iasl-slo.org/isld2006-projects.html

Håper mange norske skolebibliotek vil finne på aktiviteter denne dagen i år.
Neste år blir det jo nasjonal skolebiblioteksaksjon i Norge - og DA må jo ALLE vel være med?

Internasjonale guruer til Norge?

2006-08-21T12:51:00.000+02:00

Ivrige lesere av bloggen har kanskje ventet på innlegg fra IASLs årlige konferanse i Lisboa i begynnelsen av juli? Det tar tid å fordøye inntrykk fra slike konferanser, men nå planlegger Niels og jeg å følge opp med omtaler av de mest interessante innleggene.

Vi håper også på bidrag fra andre norske deltakere.

Vi begynner med to av guruene på feltet informasjonskompetanse, Carol Kuhlthau og Ross Todd, begge fra School of Communication, Information and Library Studies ved Rutgers University i USA. Kuhlthau er leder av The Center for International Scholarship in School Libraries ved Rutgers og Todd er forskningsleder samme sted.

Carol Kuhlthau er kjent gjennom sitt arbeid med å trekke konstruktivistisk pedagogisk teori inn i den tradisjonelle bibliotekfaglige tilnærmingen til informasjonssøking og bruk av kilder i skolebiblioteksammenheng, presentert i boka Seeking meaning; a process approach to library and information services. 2. utg. 2004. Første utgaven av boka hennes kom i 1993, og har betydd mye også i det norske fagmiljøet. Vi hadde derfor store forventinger til hennes forelesning Information literacy through guided inquiry: Preparing students for the 21st century. Vi blei ikke skuffet!

Ross Todd har en omfattende produksjon av artikler innenfor feltet ”information literacy”, informasjonsteknologi og læring og er en populær foredragsholder i internasjonale fora. Hans tema var From learning to read to Reading to learn.
Vi kommer tilbake med nærmere omtale av begge presentasjonene.

Mitt håp er at vi kan få slike kapasiteter som foredragsholdere også til Norge. Å synliggjøre at informasjonskompetanse er en viktig del av å utvikle den digitale kompetansen er en sentral oppgave for skolebibliotekmiljøet akkurat nå. Da trenger vi den faglige tyngden som ligger bak forskningen på dette feltet i det internasjonale miljøet. Kan vi utfordre ITU – Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning - på dette området? I tillegg til vårt eget fagmiljø? Et samarbeid her burde være mulig, og av interesse for både bibliotekarer og lærere.

Et utvalg av forelesningene fra konferansen er tilgjengelig på CD og koster $25.00.
The Multiple Faces of Literacy: Reading, Knowing, Doing -- IASL Reports, 2006: Selected Papers from the 35th annual conference of the International Association of School Librarianship. Bestill her.

Elektroniske kilder og bibliotekkatalogen

2006-08-08T21:32:00.000+02:00

På postlista BibliotekNorge blei det i dag stilt spørsmål om i hvilken grad e-bøker og andre elektroniske kilder blei registrert i bibliotekkatalogene. BIBSYS svarte at der var nettdokumenter fullt ut integrert i bibliotekkatalogen. De har tilrettelagt for både manuell registrering av nettdokumenter og import av abonnementspakker. For e-bøker er import mulig hvis leverandørene kan levere postene i marc-format, noe de aller fleste leverandører gjør. Pr. i dag har BIBSYS 48.800 e-bøker i katalogen og 31.400 e-tidsskrifter. Spesielt interessant er det at tilbakemeldinger tyder på at bruken av nettdokumenter øker betraktelig når de kommer i bibliotekkatalogen.

Dette siste er viktig i et utdanningspolitisk perspektiv med målsettingene om utviklingen av digital kompetanse som en del av basisferdighetene. Merete Hassel, Bibliotekfaglig ressursenter ved Bodin videregående skole, forteller at Utdanningsavdelinga i Nordland fylkeskommune er i full gang med tenkning rundt dette temaet, og ønsker å bruke bibliotekarenes kompetanse i større grad enn tidligere. De vurderer å bruke bibliotekenes felles katalog www.aleph.no/nordlandvgs til registrering av nettressurser m.m. Flere av bibliotekarene har vært sentrale i digitalt arbeid på skolene. Nordland går spennende tider i møte og vil gjerne høre fra andre videregående skoler som er aktive på dette området.

Vi vil også følge med på hva som kommer videre på postlista om dette temaet. Vi merker oss det som står om bibliotekarene og deres sentrale rolle i å utvikle det digitale arbeidet på skolene, og tror dette er tilfelle mange steder. Men tas det på alvor av de utdanningsansvarlige myndighetene rundt omkring? Det er en viktig oppgave å synliggjøre bibliotekarenes kompetanse i forhold til å realisere de målsettingene om digital kompetanse i Kunnskapsløftet. Da er eksempelet Nordland godt å ha.

Google med nytt newsletter for skolebibliotekarer

2006-07-26T11:07:00.000+02:00

Google kommer med et nytt tidskrifrift for skolebibliotekarer og lærere.

Du kan på melde deg her:
http://www.google.com/educators/index.html

Du finner også andre interessante tilbud på Google-siden for undervisere:

Blogging
Boksøk- søk fritekst i mange bøker
- Søk forsøk f.esk på: "school library" eller "information literacy"
Google-earth - se jorden gjennom satelittfotos
Google-sketchup - med 3D-modellering
Google regneark og writely - dokumenter på nettet
Google education newsletter
Debatt-forum: http://groups.google.com/group/Google-Teacher-Center

Digital kompetanse - viktig bok

2006-07-19T10:55:00.000+02:00

Gaute Wahl, Svolvær videregående skole, har sendt oss sine vurderinger av Ola Erstads Digital kompetanse i skolen – en innføring, Universitetsforlaget, 2005. Boka er viktig, og vi venter oss både debatt og oppfølging fra skolebibliotekmiljøet. Hva er vårt bidrag for å realisere målsettingene om digital kompetanse?

Digital skolehverdag – en bruksanvisning?
Av Gaute Wahl

Den norske skolen har i lengre tid satset stort på ikt, uten at de store forandringene har skjedd med pedagogikken. Dette er nå i ferd med å forandre seg. Med framhevingen av digital kompetanse som en grunnleggende ferdighet i den nye læreplanen, kan man ikke lenger sitte på gjerdet. Vi vet at datamaskinenes inntog i skolen vil føre til store forandringer med hensyn til skolehverdag, skolebygninger, elev- og lærerrolle og for kunnskapsproduksjonens egenart. Vi bør også vite at det er på tide å forberede seg på disse forandringene. Et godt sted å begynne er med Ola Erstads bok Digital kompetanse i skolen – en innføring.

Det Erstad gjør på en fremragende måte, er å sette på plass noen skap. Med sin bakgrunn innen mediefaget ser han fremveksten av det digitale samfunnet i lys av mediehistorien og teknologiutviklingen, noe jeg synes er meget klargjørende. Som et eksempel siterer Erstad fra ”Mønsterplan for grunnskolen” fra 1974, og illustrerer dermed at dagens utfordringer kanskje ikke er så nye likevel:

Mykje bruk av bilete og massemedia kan i visse høve representere ein fare. […] Elevane må få hjelp til å kunne stille seg kritisk vurderande til denne påverknaden. På den andre sida er det like viktig at elevane lærer seg korleis dei positivt kan dra nytte av den kunnskap massemedia gjev. Det kan best gjerast ved å ta audio-visuelle hjelpemiddel og massemedia i bruk i undervisninga. (M74:33-34)

Erstad trekker opp de store linjene og han legger til grunn et sosiokulturelt læringsperspektiv. Som skolebibliotekar savner jeg større fokus på informasjonskompetanse og kildekritikk, noe han svært kort redegjør for som ”en spesialisert kompetanse som tradisjonelt har bestått av systematisering av data blant annet i form av kartoteker, og som nå endrer form gjennom bruken av digitale medier” (s.127)

Dette er en innføringsbok og Erstads agenda er generell. Hans vektlegging av de historiske og sosiokulturelle perspektivene er spesielt fruktbare i forhold til forståelse av læringssamfunn og læringsarenaer, samt hvordan ikt som ethvert menneskelig redskap vil være med å forandre vår måte å tenke om verden.

I de siste kapitlene i boka viser Erstad gjennom både teori og praksis (gjennom en rekke eksempler) hvilke muligheter som finnes ved pedagogisk bruk av ikt i skolen. Han retter også søkelys mot dagens skole og spør hvordan vi på best mulig måte kan legge til rette for pedagogisk nytenkning og utvikling. Hva er de institusjonelle vilkårene for endring av skolen? Hvilke betingelser må være til stede for å skape den digitalt kompetente skole?

Erstads bok er ingen trinnvis bruksanvisning mot en digitalt kompetent skole. Det Erstad gjør godt er å problematisere og klargjøre historien bak og begrepene i og rundt dette nye feltet i vår skolehverdag. Han setter fokus på de pedagogiske utfordringene på bekostning av de tekniske, og det trengs.

IASL konferanse i Lisboa

2006-06-30T15:09:00.000+02:00

Mandag 3.7.06 dra Niels og Maren Brit på IASL konferansen i Lisboa for bl.a. å presentere Biblioteksentralens kurs for skolebibliotekarer og lærerer i den videregående skole.
Vi skal ha en POSTER-SESSION og har utarbeidet plakater og et lille hefte med teksten fra plakatene:

1. A3-plakater til IASL - Lisboa

2. Hefte til plakatserie - med samme tekster som på plakatene.

Holumskogen forbereder Kunnskapsløftet

2006-06-28T12:33:00.000+02:00

Holumskogen skole i Nittedal (1.-7. trinn) er allerede kjent som en foregangsskole når det gjelder å integrere skolebiblioteket – her kalt mediateket – i den pedagogiske virksomheten. Mange har besøkt skolen etter å ha lest Eva Nordbyes artikkel Moderne mediatek i bonusbarneskole

Ett viktig grunnlag for denne utviklingen ligger i skolens fysiske utforming, som skjedde i nært samarbeid mellom rektor og arkitekt. Det betyr at skolen er tilrettelagt for at læring skjer gjennom bruk av mange forskjellige medier som tar i bruk alle elevenes sanser. Teori og praksis knyttet til de mange intelligenser er en viktig del av skolens pedagogiske plattform.

Skolen hviler ikke på sine laurbær, men er i full gang med å forberede seg på Kunnskapsløftet og de nye læreplanene. Det gjøres grundig, og betyr blant annet ombytting av klasserom, slik at de laveste klassen får de største rommene. Og her dreier dette seg ikke bare om å skifte skilt på dørene. Da jeg besøkte skolen i går, møtte jeg et tilsynelatende kaos med både inventar og læremidler på vandring til nye lokaliteter. Dette er nødvendig fordi mediene i høy grad skal plasseres nærmest mulig brukerne. Skolebibliotekar Marit Strømsøe tok seg likevel tid til å vise meg rundt, og jeg fikk en helt ny forståelse for hvordan skolebiblioteket/mediateket kan utformes til en viktig del av hele læringsmiljøet på skolen. Rektor Grete Solbakk har vært sentral i skolens utvikling helt fra byggeperioden. Dette bekrefter det vi alle veit – at rektors aktive innsats er en absolutt forutsetning for å realisere skolebibliotekets potensiale i læringsarbeidet.

Nå venter vi spent på at møbler og medier kommer på plass – og ser fram til den videre utviklingen av skolebiblioteket til skolens hjerte og hjerne. Skolen må forberede seg på nye innrykk.

Les mer om skolens planer og mediateket på skolens hjemmesider.

Skolebibliotek-kampanjen endelig vedtatt

2006-06-07T14:48:00.000+02:00

Endelig har NBFs styre vedtatt å sette i gang den lenge bebudede Skolebibliotekkampanjen! Saksnotatet og vedtaket kan du lese på Aveling skoles hjemmesider.

Digital kompetanse - nytt nordisk tidsskrift

2006-06-01T10:24:00.000+02:00

I disse dager lanserer Universitetsforlaget et nytt tidsskrift av største interesse for det bibliotekfaglige miljøet: Digital kompetanse – Nordic journal of digital literacy. Tidsskriftet utgis i samarbeid mellom forlaget og ITU – Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning. Tidsskriftet kommer ut i både i papirform og elektronisk i Universitetsforlagets elektroniske artikkelbase: www.idunn.no (gå inn på alfabetisk liste over tidsskrifter)

Digital kompetanse er begrepet som brukes i Kunnskapsløftet om det kunnskapsfeltet vi vanligvis referer til som informasjonskompetanse, og er en av de fem basisferdighetene som er felles for de nye læreplanene i både grunnskole og videregående skole. Tidsskriftet satser på tverrfaglighet, og burde være en arena også for formidling og utvikling av vårt bidrag i å realisere disse overordnede pedagogiske målsettingene. Det er også denne kompetanse skolebibliotekarene i den daglige praksisen prøver å formidle til dagens unge. Så langt har imidlertid tausheten fra våre miljøer med spisskompetanse på feltet vært øredøvende!

Kompleks kompetanse: ITU– konferansen 2006

2006-05-09T10:52:00.001+02:00

ITU står for Forsknings- og Kompetansenettverk for IT i utdanning ved Universitetet i Oslo. I disse dager annonseres ITU-konferansen 2006, som foregår 12.-13. oktober på Universitetsbiblioteket i Oslo.

Temaet for årets konferanse er altså Kompleks kompetanse, og du kan lese mer om den på Konferansens hjemmeside. Endelig program med påmeldingsfrist kommer medio mai.

Et par aktuelle smakebiter fra programmet:
Defining Digital Literacy - What do young people need to know about digital media?
Invited speaker David Buckingham
Sammensatte tekster - hvilken kompetanse? Foredrag ved Gunnar Liestøl

ITU burde for øvrig være en spennende samarbeidspartner for skolebiblioteksektoren om utviklingen av informasjonskompetanse. Det kommer vi tilbake til. Foreløpig kan du lese mer om ITU her.

Bibteach - en alladins hule av undervisningsmaterialer!

2006-05-02T15:45:00.000+02:00

Nettstedet Bibteach.dk er en gullgruve for folk som underviser i informasjonskunnskap i folke- og skolebibliotek. Her finner du gjennomarbeidede - og gjennomprøvde undervisningsopplegg som er "gryteklare" og like til å nedta. Oppleggene har vanligvis en oversiktsside i Word - og flere sider både i PDF-format og i PowerPoint (som også inneholder viktige noter til underviseren).

Les mer om hva prosjektet går ut på her

Her finner du kurs som er relevante til bruk i folkebibliotek

Nyeste tilskudd på stammen er undervisingsopplegg for grunnskole - VGS og voksenundervisingen - altså du vil finne emner og undervisningsnivå som nettopp passer dine elever og kanskje lærere på din skole. Alle dokumenter er på dansk! Men da du nedtar dokumentene i original PP-format er det lett å oversette og tilpasse disse til våre norske forhold.
Hvis du benytter deg at dette meget fine tilbud er det vel ikke for mye forlangt av deg at du legger tilbake dine bearbeidede og oversatte oppleggene på nettstedet

Der ligger også en meget interessant analyse av målsettinger og nivåer her

Mer om den pedagogikk (Bjarne Herskin) som det hele bygges opp over finner du her

Giv meg gjerne en e-post, hvis du oversetter noe av disse undervisningsmaterialer

Niels Damgaard, BS

Sats på informasjonskompetanse

2006-04-26T23:15:00.000+02:00

Fra Gi rom for lesing til Sats på informasjonskompetanse!

Elevene leser bedre enn før, leste jeg i Dagsavisen 24. april, s. 5. En rekke skoler melder om økt leselyst og bedre leseferdigheter både blant gutter og jenter, og om økt utlån fra skolebiblioteket. Det viser evalueringen av den nasjonale handlingsplanen Gi rom for lesing. Den presenteres i dag i Trondheim av kunnskapsminister Øystein Djupedal under markeringen av Verdens bokdag..

Dette er viktig, fordi Gi rom for lesing er det eneste eksemplet i skolesammenheng på et plandokument med betydelige økonomiske ressurser der bibliotekene er framhevet som en viktig innsatsfaktor. Neste fase må bli en tilsvarende satsing på informasjonskompetanse. I Kunnskapsløftet er utvikling av generelle ferdigheter en overordnet målsetting. Lese- og skriveferdigheter settes i sammenheng med digitale ferdigheter, læringsstrategier og motivasjon. Informasjonskompetanse, dvs. evnen til å søke, vurdere (kildekritikk!) og bruke informasjon i egen læringsprosess er som skreddersydd for å bidra til å utvikle disse grunnleggende ferdighetene.

Lesekompetanse er like viktig for å kunne utnytte digitale ressurser som det er for bruk av skriftlige kilder. Den logiske oppfølgingen av denne vellykkete satsingen må derfor bli en tilsvarende satsing på skolebiblioteket i den videre utvikling av elevenes informasjonskompetanse. Kravet fra biblioteksektoren til kunnskapsmyndighetene bør altså bli et tilsvarende storstilt satsing på informasjonskompetanse. Kompetanseheving på feltet for skolebibliotekarer må være en del av en slik pakke. Det er fortsatt tid for innspill til bibliotekutredningen, og de bør være korte og konkrete, har jeg forstått. Kom igjen, skolebibliotekarer!

Skolebibliotekene i Akershus knyttes til fylkesbiblioteket

2006-04-18T23:04:00.000+02:00

Fylkesbiblioteket overtar sekretariatsfunksjonene for Fagforum for bibliotekarer i de videregående skolene i Akershus. Dette blei drøftet på et møte i regi av Fagforum i Akershus i dag der fylkesbiblioteksjef Torbjørn Navelsaker og spesialrådgiver i Avdeling for opplæring og tjenester i fylket, Øyvind Breivik, redegjorde for hvordan en tenker seg dette organisert.

Hva vil det bety for utviklingen av bibliotektjenesten i de videregående skolene i fylket, når skolebibliotekenes budsjetter er del av utdanningssektorens ansvar og forutsetningene for skolebibliotekenes bidrag i til skolens virksomhet er best mulig integrering i det pedagogiske arbeidet? Bibliotekarene i fylket stiller disse spørsmålene, ikke minst fordi Akershus fylke antakelig er det fylket i landet som til nå har satset mest på skolebibliotekene. Denne satsingen skyldes ikke minst at den faglige ledelsen i fylkeskommunene har sett betydningen av gode skolebibliotek. Dette har gitt seg uttrykk i at alle de videregående skole tidlig fikk fagutdannede bibliotekarer i full stilling, felles elektronisk katalogsystem og – ikke minst - at det blei satset på gode og sentralt plassert bibliotek i alle nye skolebygg.

Er det mulig å få det beste fra to verdener? Den praktiske tilretteleggingen og oppfølging i forbindelse med møter, seminarer og kursvirksomhet som fylkesbiblioteket tilbyr kan gjøre det lettere for skolebibliotekarene å gjennomføre sin felles tiltak. Fra skolebibliotekarene blei det likevel understreket hvor viktig det var å ha fortsatt kontakt, støtte og input fra dem som har ansvaret for den pedagogiske utviklingen i skolene.

Breivik pekte på at Kunnskapsløftet med nye læreplaner legger få føringer på metoder også i de enkelte fagene. Læringsmålene er klare, men det er få retningslinjer for hvordan man når målene også for lærerne. På fylkesnivået er konsekvensene at mye som før var et felles anliggende nå er delegert til den enkelte skole. Hans budskap var at det var opp til skolebibliotekarene selv å stå på for å få gjennomført det de mente var viktig og nødvendig.

Amerikanske tilstander

2006-03-13T07:52:00.000+01:00

Dette norske uttrykket er ganske fascinerende for en som bor og arbeider i Amerika, men akkurat hva det betyr er litt vanskeligere å tyde. Det er et lite snev av kaos i disse ordene, dersom jeg ikke tar feil, eller iallfall noe som er negativt i sammenlikning med forholdene der hjemme i Norge. Men selv da dette uttrykket ble først brukt var det ikke noe enhetlig med disse amerikanske tilstandene: USA er et mangefasitert land der hver delstat har sine egne regler, lover og system i mange retninger, ikke minst utdanning, spesielt for det som eheter ”prekindergarten” til ”high school”. Det ville være som om hvert eneste fylke i Norge hadde egne ordninger for skolegang fra førskole til videregående. Selv innenfor delstatene kan det være forskjell, særlig når det gjelder mellomtrinnet, ungdomsskolen: enkelte steder har man ”junior high”, andre steder heter det ”middle school”. Og akkurat hvilke klassetrinn som finnes innenfor disse skolene varierer også: normalt vil en vel kanskje si at 6.-8. klasse hører til ”middle school”, som er tilfelle i Kentuckys Calloway County, kommunen der jeg bor, men innenfor Calloway County, i den lille byen Murray (ca. 15000 innb.), som er egen uavhengig skolekrets, er middelskolen fra 4.-8. klasse.
Disse amerikanske tilstandene er like, om ikke kaotiske, så iallfall varierende når det gjelder undervisningspersonale. Som regel er normen slik at lærerne må ha offentlig godkjenning for å kunne undervise, men betegnelsen på denne godkjenningen varierer—i Kentucky skal lærerne ha sertifikat, mens i Tennessee, kun én mil sør for Murray, må en ha lisens for å undervise i skolene. Stort sett blir den ene eller den andre betegnelsen brukt i alle de 50 delstatene. Men, uansett om undervisningspersonalet er sertifisert eller lisensiert, betraktes skolebibliotekarene offisielt i de fleste delstatene som en del av undervisningspersonalet, og følgelig må de også ha sertifikat eller lisens for å kunne arbeide som ”school library media specialist”, som det heter. I Kentucky er det også siden år 2000 lovfestet at ”each local school district shall establish and maintain a library media center in every elementary and secondary school to promote information literacy and technology in the curriculum, and to facilitate teaching, student achievement, and lifelong learning.” På den andre siden kan den sertifiserte skolebibliotekaren deles mellom to eller flere skoler dersom skolenes styringsråd finner det tjenlig. Skolenes styringsråd, eller ”school-based decision making councils” (også kjent som SBDM), er representative forsamlinger som består av skolens rektor og minst 2 foreldre og minst tre av skolens undervisningspersonale. Alle skoler i Kentucky, og flere andre delstater, skal ha sin SBDM.
Samtidig finnes det et offentlig dokument fra Kentuckys Utdanningsdepartement som kan sammenliknes med den gamle Mønsterplanen (jeg fikk norsk lærerutdanning ved Oslo off. lærerskole i tiden 1971-75, akkurat på den tiden da Normalplanen ble erstattet av Mønsterplanen av 1974). Dokumentet heter Beyond Proficiency: Essentials of a Distinguished Library Media Program. Mer om det siden!

Johan Koren, Murray State University

IASL 2006 Annual conference

2006-03-09T20:27:00.000+01:00

The International Association of School Librarianship holder sin årlige konferanse i Lisboa 3-7 juli.

Carol Kuhlthaw kommer ! Kommer du?

Temaet er The multiple faces of literacy; reading knowing doing. Les mer om programmet her.

Mandag den 3. juli er viet organisatoriske møter, og tirsdag braker det løs med plenumsforedrag, parallelle møter rundt forskjellige temaer og ekskursjoner til bibliotek fram til avslutningen på lørdag. Jeg teller foredragsholdere fra rundt 30 land fordelt på alle kontinenter. Konferances følger altså opp tidligere IFLA-president Kay Raseroka fra Botswana sin vide definition av ”literacy” og omfatter alt fra grunnleggende ferdigheter til det digitale bibliotek i ulike avskygninger. Informasjonskløfta, nettverksbygging og ”multiliteracies” er andre begreper som går igjen. Eneste norske foredragsholder er Gry Enger: Educating and integrting minorities: the added value of the school.

Du finner alt om medlemskap, registrering osv på nettsidene. Her følger en kortvesjon:

Deltakeravgift hvis du registrer deg og betaler før 2.mai:
IASL medlem Euro $ 340, Ikke-medlem Euro $ 400
Medlemskap koster $ 100 og gjelder for 2 år

Dette dekker alle arrangementene, ”confernce package”, lunsjer, morgen- og ettermiddagste, ekskursjoner og velkomst-mottakelse.
Registrering for en dag er også mulig og koster for utlendinger: Euro $ 85 (maksimum 2 dager)

Ibsen farlig

2006-02-20T01:40:00.000+01:00

… han angriper med ord! Det synes gutta på mekanikerlinja ved Bjertnes videregående skole i Nittedal i følge skoleavisa. Hele skolen har feiret Ibsen-jubileet i stor stil. I fem dager jobbet alle elever og lærere i grupper på tvers av fag og klassetrinn med prosjekter med utgangspunkt i enkeltverk og temaer hos Ibsen. Mekanikerne laget skulptur inspirert av Terje Vigen, elevene på tømrerlinja laget modell av en fasade i datidens sveitserstil og helse- og sosialgruppa hadde dekket et fristende bord med Heddas makroner og doktor Rellings sildesalat.

På prosjektets siste dag blei dette og alle de andre guppearbeidene presentert i skolens aula. Vi fikk vi en forrykende framføring av andre akt av Peer Gynt fra dramagruppa mens musikkgruppa bidro med Griegs musikk. Den store oppgjørsscenen mellom Nora og Helmer blei framført på engelsk, tysk og spansk. Veggaviser, fotomontasjer og andre utstillinger viste at det knapt var noen av Ibsens verker eller hans problemstillinger som hadde gått de observante Bjertneselevene forbi.

Ibsen har samlet Bjertnes til et skolerike, konkluderer lokalavisa Varingen, som har fulgt prosjektet fra start til avslutning. Avisa kaller prosjektet en pionerinnsats. Satsingen har vært ledet av ei prosjektgruppe på tre lærere og bibliotekar. I skolebiblioteksammenheng er prosjektet interessant fordi det gir oss et godt eksempel på hvordan biblioteket og bibliotekaren kan bidra i den pedagogiske virksomheten når samarbeidet med lærerne fungerer og forholdene ellers ligger til rette for det. Hvordan dette skjer, håper vi å komme tilbake til når skolen kommer med sin evaluering av prosjektet. Følg ellers med på skolens hjemmeside.

Jeg slutter med skoleavisas vurdering: ”Fra kanskje å være et kjedelig tema har folk begynt å se potensialet i Ibsens innblanding i de ulike fagene”.

Lyst til å lære mer om blogging? Frist 15.01!

2006-01-11T08:55:00.000+01:00

The Electronic Village Online tilbyr mange interessante gratis kurs som starter her i januar 06. Fristen for påmelding er den 15.1 så vær snar hvis du vil være med. Som det fremgår av brevet under fra Susanne Nyrop (som er en av underviserne på kurset) ønsker hun flere nordiske språklærere på kursene - kanskje skolebibliotekarer kunne være interessert?

Så har du litt tid? - Du bestemmer selv omfanget av den tid du vil bruke på kurset - Så er det bare å melde seg på! - Sees vi på kurset Collaborative Blogging? – Jeg har påmeldt meg! Les mer her om kurset

mvh Niels

Kære nordiske venner

Den 16. januar starter en seks ugers workshop på nettet om Collaborative Blogging for sprogundervisere på alle niveauer, og det koster ikke noget at deltage!
Ganske vist er hovedparten engelsklærere og arbejdssproget, men emnet har interesse for alle som gerne vi lære mere om, hvordan man kan inddrage weblogs i samarbejde i klasserne og på tværs.
Vi har modtaget en overvældende mængde tilmeldinger, men da der bygges kraftigt på gesidig hjælp deltagerne imellem, har vi valgt ikke at begrænse adgangen - dog skal man være tilmeldt inden vi starter på mandag den 16! Jeg er selv en af de tre lærere i workshoppen og vil derfor gerne opfordre til at vi sammen laver en nordisk blog-gruppe for st skabe synergi mellem de fællesskaber jeg hører til.

Mange hilsner Susanne Nyrop

PS Læs nærmere på dette opslag - der er også andre workshops i the Electronic Village Online, som man kan tilmelde sig!

Kunnskapspolitikk eller utdanningspolitikk?

2006-01-06T20:17:00.000+01:00

Vi står foran et spennende år. Mye av det som skjer vil være viktige for skolebibliotekenes framtid. Bibliotekutredningen skal få sin endelige utforming, og det skal gjennomføres en kartlegging av skolebibliotekene i grunnskole og videregående skole. Utdanningsdirektoratet har utlyst konkurranse om dette. Undersøkelsen skal omfatte bruk av skolebibliotek, bibliotekenes rolle, kompetanse i bruk av skolebibliotek og læreplanenes betydning. Resultatene skal kunne bidra til utvikling i sektoren.

Når det gjelder bibliotekutredningen har vi tidligere vist til mulighetene for å påvirke denne prosessen både direkte til ABM-utvikling og gjennom Norsk Bibliotekforening. Det er å håpe at flere har benyttet seg av dette, men det viktigste er selvfølgelig hva organisasjonene som skal ivareta våre interesser gjør. Her har vi selvfølgelig som enkeltpersoner også et ansvar for å følge opp. Gledelig er det å se i Fylkesbiblioteksjefskollegiet uttalelse til utredningen at skolebibliotekenes betydning og behov tas på alvor.

Begge disse utredningene vil være viktige for skolebibliotekenes framtid. Samtidig veit vi at mange av premissene for skolebibliotekene vil legges før disse utredningene er sluttført. De siste læreplanene er under arbeid, og fra den nye regjeringe vener vi viktige signaler om utdanningspolitikken – eller skal vi si kunnskapspolitikken? Det er vel ikke bare departementet som skifter navn?

Før jul sendte NBF avdeling skole ut et hyggelig nyhetsbrev til sine medlemmer om årets virksomhet. Det er av interesse også for dem som ikke er medlemmer - men som kanskje vil få lyst til å melde seg inn? Se brevet på Avdeling skoles nettsider. Vi leser om avdelingens arbeid med læreplanene og venter spent på vurdering av resultatene. I hvilken grad er skolebibliotek og informasjonskompetanse vektlagt?

Kompetanseheving

2005-12-02T23:26:00.000+01:00

Gjennom kursvirksomheten vår ser vi at flere fylker nå satser på kompetanseheving av skolebibliotekarene. Møre og Romsdal er et eksempel på virkelig storsatsing. Hele kursopplegget på fem samlinger fullfinansieres fra midlene til kompetanseheving fra Kunnskapsløftet. Les mer på vår kursblogg.

Flott er det at NBF, avdeling skole, har henvendt seg til skolemyndighetene på fylkesnivå om kompetanseheving. Vi stusser litt over at det presiseres at bibliotekarene er under ”andre stillinger” – på de videregående skolene arbeider vi jo for å bli betraktet som pedagogisk personale. Men det er kanskje flisespikkeri denne sammenheng. Det viktigste er jo å få til kompetanseheving.

Avdeling skole har også sendt brev til lokallagene i NBF om å arrangere regionale konferanser som den som blei arrangert for de nordligste fylkene. Følg med på deres nyhetssider.

Tillykke til Levanger - første blogg fra et folkebibliotek i Norge?

2005-11-18T14:32:00.000+01:00

Så kom Levanger folkebibliotek på nettet med - tror jeg nok - den første blogg for et folkebibliotek i Norge.
10 min etter kom bloggen for barn fra Ullensvang folkeboksamling med bilder fra forsidene på bøkene og muligheter for kommentarer fra leserne.

Levanger folkebibliotek: bokanbefalinger.blogspot.com

Bloggen rommer anmeldelser av bøker og videre linker til mer informasjon om boka via bibliotekskatalogen. Der er lagt opp faste søk på f.esk. fler bøker av samme forfatter, lån den på engelsk, på DVD som lydbok osv. - En meget elegant løsning!
Vi gleder oss til å se lånerne kommentere omtalerne - og til å kommentere hinannen ;-)

Når får vi det første skolebibliotek igang med lignende aktiviteter?

NB: Levanger fikk litt problemer med spamming på bloggen - (uønskede kommentarer)

Dette problemet kan løses slik:

I Blogger kan man skru på (i settings-comments: sett x i Yes under "Show word verification for comments?") - altså en sperre for spam, slik at man må taste inn bokstaver i et "grafisk bilde" (word verification) som en del av innlogging for å skrive kommentarer. Heretter kan man bedre åpne for anonyme kommentarer.

Informationsordbogen - ordbok for informationshåndtering, bok og bibliotek

2005-11-14T08:53:00.000+01:00

Danskerne har lagt ut Informasjonsordboken på nettet.
http://www.informationsordbogen.dk/

Ordboken er spesielt beregnet på BDI-området!
http://www.informationsordbogen.dk/concept.php?term=BDI

Her er forfatterne:
http://www.informationsordbogen.dk/about.php?sec=forf

og her mer om prosjektet:
http://www.informationsordbogen.dk/about.php

Legg merke til klyngesøkene - interessant søketeknikk ;-)
http://www.informationsordbogen.dk/cluster.php

SØK: RFID - var med, men IKKE podcasting ?

Podcasting - et eksempel fra åpningen av BI i Oslo 14.10.05

2005-11-11T14:13:00.000+01:00

Kunne du ikke å kunne være på åpningen av BIs flotte nye bibliotek i Oslo den 14 oktober? - og dermed gikk glip av Espen Andersens foredrag - kan en podcast fra innlegget redde deg ;-)

På Espens blogg - Tversover - finner du en artikkel med en PowerPoint-fil her, (PDF, 2.5 Mb) og den tilhørende podcast her. (MP3, 14Mb) , som ble opptatt, mens foredraget ble utført!

Innlegget behandler utfordringene for fremtidens bibliotek og er nok værd å bruke 30. min på for en skolebibliotekar. Han snakker også om blogging og Wikipedia.

P.S. Hvis du har travelt kan du jo laste MP3-filen ned til din IPod/MP3- spiller og høre foredraget på vei hjem fra arbeid eller på din neste joggetur ;-)

Velkommen nordiske kolleger!

2005-11-11T12:26:00.000+01:00

Vi har fått en hyggelig kommentar fra Anette Holmquist, Skolutveckling, i Sverige (se tidligere innlegg: Spennende høst).

Mange vil kjenne Anette fra Kolla källan og Fredagsbrevet. Sjøl har jeg fått stor hjelp fra henne til å planlegge studieturer både til Göteborg og Stockholm. Mens jeg satte inn lenkene ovenfor oppdaget jeg at foto og digital bildebehandling var tema for siste fredagsbrev.
Noe for meg akkurat nå!

Hun spør om vi vil ha svenske besøkende på bloggen, og det vil vi selvfølgelig – ikke bare som lesere, men med kommentarer og gjerne som faste medarbeidere.

Denne invitasjonen gjelder også våre venner i andre nordiske land og ellers alle som forstår norsk i den vide verden. Akkurat nå arbeider vi for å få en norsk professor i informasjonskompetanse i Kentucky som vår korrespondent i USA!

Nyttig på nettet

2005-11-09T22:33:00.000+01:00

I går var vi på møte i NOLUG (Norsk online brukergruppe).
Temaet var diverse nettsteder og verktøy som bibliotekarer kan ha glede eller nytte av.
I sakens anledning var det laget en Wiki der en del av medlemmene hadde bidratt med ressurser som de hadde nytte av og altså ville dele med oss andre. Passordet for å komme inn på Wiki’en er "levenolug!" (utropstegnet hører til passordet).

Vi var presentert for en rekke nyttige programmer som alle er gratis tilgjennelige på nettet.

De mest interessante for et skolebibliotek var disse:

Firefox eller Opera - Even Food gav oss en grundig innføring i ± i forhold til IE fra Mr. Gates

Writely - et skriveverktøy for samskrivning

Net Snippets - interessant vertøy for å holde styr på hvorfra man "klippede" på nettet. Et must for alle elever som ikke klarer å forholde seg til å legge opp kildehenvisninger!

Stickies - de gule lapper flytter inn på skjermen din!

TinyUrl - slutt med de lange URL-navne i alle papirbaserte medier (herunder avisen SkoleMagasinet ;-)

Flickr - et billedarkiv hvor du kan sende bilder inn via SMS - og få til avansert billedsøk blant tusinder av amatørfotos.

Hele liste over programmene finner du på Wikien. Har du selv et program du vil anbefale andre kan du skrive om det i kommentarerne på denne siden!

Et medlemskap i NOLUG er absolutt av interesse for skolebibliotekarer for å holde seg oppdatert. Medlemsmøter holdes 2-3 ganger i året og kontingenten er lav. Se mer på deres nettsider. Her finner du oversikt over tidligere møtetemaer med lenker til presentasjonene.

Internasjonal dag for skolebiblioteket 24.10.2005

2005-10-17T19:43:00.000+02:00

Visste du at der hvert år arrangeres en internasjonal dag for skolebibliotek?
Denne finner sted den fjerde mandag i oktober - i år blir det altså mandag den 24.10 - som jo også er F.N.-dagen.
Temaet i år er : "Discover the Adventure"

På foreningen IASL sine nettsider kan du lese mer om dagen og her finner du også mange forslag til aktiviteter som du kan sette igang i ditt egen bibliotek. Du har en uke til å få planleggingen på plass! Flere ressurser, logo og bilder finner du her.

Dagen har vært feiret siden 1999 og du får informasjon om hva som var temaet det tidligere år.

La oss høre om hvordan DU feiret den internasjonale skolebibliotekets dag i år!

Niels

Ny blogg fra ENSIL

2005-10-17T18:42:00.000+02:00

Vi ønsker velkommen en ny blogg om europeisk skolebiblioteksamarbeid fra ENSIL - European Network for School Libraries and Information Literacy.
Gruppe ble dannet i 1998 i Amsterdam og har sist møtes på IFLA-konferensen i OSLO.
Her ble det besluttet å utarbeide en deklarasjon omkring informasjonskompetanse og å opprette en blogg. Den er nå på lufta!

Vi var begge på ENSIL-møtet i Oslo. Se omtale i bloggen. Nettverket er ikke kun basert på fysiske møter men også på eletronisk kommunikasjon. Det er flere norske medlemmer. Er du interessert? - mer informasjon på nettsiden

Maren & Niels

Skolebiblioteket – morgendagens læringssenter

2005-10-10T11:58:00.000+02:00

Det har vært stille på bloggen en stund fordi Niels og jeg har vært opptatt med Biblioteksentralens kurs i informasjonskompetanse og skolebibliotekutvikling for bibliotekarer og lærere i videregående skole. Nye kurs er startet opp i Nordland, Troms og Møre og Romsdal. Kurset for Trøndelagsfylkene fortsetter fra vårsemesteret og avsluttes i november. Hvert kurs består av i alt 5 samlinger.

I Nordland er kurset et samarbeid mellom fylkesbibliotek, fylkeskommune og fylkesmann. Det fullfinansieres på fykesnivå. Her blei det blei stilt krav om at det måtte være med minst en lærer fra skolene, ellers fikk ikke bibliotekaren delta. Det har resultert i at vi fikk så mange deltakere at vi kjører to parallelle kurs!

Også i Møre og Romsdal er kurset et samarbeidsprosjekt mellom fylkesbibliotek og utdanningssektoren. Her er kurset finansiert fra midlene til kompetanseutvikling under Kunnskapsløftet. Dette er et godt eksempel på at bibliotekarene regnes med blant det pedagogiske personalet, og kan følges opp av andre for å få midler til kompetanseutvikling for bibliotekarer.

Nå er vi spente på om vi får nok deltakere til å starte opp et nytt kurs i Oslo!
Fristen er onsdag 12.10 kl 15.00. Vi mangler stadig deltakere for å komme igang.

Maren Brit & Niels

Bibliotekutredning og skolebibliotek

2005-09-04T20:54:00.000+02:00

Norsk bibliotekforening arbeider med innspill til bibliotekutredningen, som ABM-utvikling har ansvaret for. Som del av arbeidet holdes det strategikonferanser, og jeg var så heldig å få delta på den tredje av disse, 31. august og 1.september.

Det var veldig oppmuntrende at skolebibliotekene denne gang er trukket inn som en selvfølgelig del av det bibliotekfaglige miljøet. Dette kom blant annet til uttrykk i et diskusjonsnotat, som blei diskutert i grupper og i plenum.

Ikke så rart kanskje, når et viktig tema er kunnskapspolitikk?

Notatet var disponert slik:
1. Kunnskapspolitikk
2. Kunnskapsallmenning
3. Bibliotekforskning og statistikk
4. Bibliotekutdanning og faglige normer
5. Bibliotekenes nye roller
6. Bibliotekstruktur.

Notatet vil bli gjort tilgjengelig i elektronisk form i nærmeste framtid, slik at alle kan bidra i den viktige diskusjonen om bibliotekenes framtid. Det egner seg godt for behandling i fagforumene for skolebibliotek i fylkene og for diskusjoner om felles interesser med bibliotekarer i andre bibliotektyper, for eksempel i de regionale avdelingene av NBF.

Følg med på BibliotekNorge og last ned dokumentet når det publiseres. Vi følger selvfølgelig opp her på bloggen. Annen informasjon om Bibliotekutredningen finnes på NBFs nettsider og på ABM-utviklings sider.

Literacy for life II

2005-08-26T09:19:00.000+02:00

Arnfrid Steinsholt fra Sandefjord videregående skole deltok også på IFLAs prekonferanse om lesing, skolebibliotek og livslang læring ”Literacy for life”. Hun har gitt sine refleksjoner på Vestfold fylkesbiblioteks blogg Vestærn. Les hennes innlegg datert 12.8.05, som utfyller det vi tidligere har skrevet på denne bloggen. Vestærn har for øvrig flere innlegg interessante innlegg fra IFLA av interesse for skolebibliotek.

Blogging er in og bibliotekarer tar denne kommunikasjonsmåten i bruk. Flott!

Hjelp... hvordan kommenterer jeg innlegget?

Hvordan styrke skolebibliotekene?

2005-08-25T10:07:00.000+02:00

”Empowering School Libraries” var temaet for det åpne møtet i regi av IFLAs ”Section for ”School Libraries and Resource Centres”, og vi blei presentert for fire forskjellige tilnærminger fra Australia, Norge, Korea og Hellas til denne problematikken.
Her har vi omtalt innlegget fra Australia og Norge fordi de var svært ulike og gir grunnlag for videre debatt. Innleggene fra Korea og fra Hellas, vil bli omtalt seinere.

Empower betyr:
1) å bemyndige, gi fullmakt, berettige
2) gjøre det mulig for, sette i stand
Kilde: Engelsk-norsk stor ordbok, Kunnskapsforlaget 2002.

Australia
Pru Mitchells innlegg ”Australia's Professional Excellence Policy empowering school libraries” viste hvordan standarder for skolebibliotektjenesten i Australia var utviklet. Der som i Norge er man opptatt av å heve kvaliteten i undervisning på alle nivåer. Det nasjonale ”Framework for Professional Standards for teaching” gir retningslinjer som de enkelte fag, og altså også bibliotekene, kan utforme sine standarder ut fra. Med dette som utgangspunkt har de to australske organisasjonene ”Australian School Library Association” og ”Australian Library & Information Association” utarbeidet ”Standards of Professional Excellence for Teacher Librarians”, som blei lagt fram i 2005. Noe av det mest interessante fra mitt synspunkt er hvordan standardene er blitt utviklet i en grundig prosess der grupper av skolebibliotekarer (teacher librarians), lærere og skolemyndigheter har vært involvert..

Standardene er meget enkle, stiller ideelle krav og er delt inn tre hovedpunkter: ”Professional Knowledge, Professional Practice, Professional Commitment ” Hele artikkelen er leseverdig, men sammendraget og selve standardene på s.7 gir et godt inntrykk av hva det hele dreier seg om.

Norge
Det norske innlegget var ved Elisabeth Tallaksen Rafste, Tove Pemmer Sætre og Ellen Sundt: Norwegian policy: Empowering school libraries. Forfatterne gir et generelt bilde av norske skolebibliotek, med hovedvekt på grunnskolens bibliotek. Stor vekt legges på ”Gi rom for lesing” som et viktig redskap for å styrke skolebibliotekene. Begrepene ”legal base” and ”legitimacy base” introduseres for å betegne forskjellene mellom å ha et lovbasert grunnlag for makt og et maktgrunnlag som er virksomt på grunnlag av tillit til yrket eller funksjonen.

Basert på disse to dokumentene alene kunne det være fristende å komme med en foreløpig hypotese om at det australske grunnlaget for skolebibliotekenes stilling er basert på legitimitet ved at bibliotekprofesjonen gjennom sine organisasjoner er aktive og har en sterk stilling, mens vi søker etter et sterkere lovbasert maktgrunnlag uten stor aktivitet fra de bibliotekfaglige organisasjoner og ressursmiljøer.

Hjelp... hvordan kommenterer jeg innlegget?

Literacy for life

2005-08-18T00:10:00.000+02:00

IFLA-dagene har gått som en røyk, og ambisjonene om å lage blogg hver dag er ikke blitt fulgt opp. Det begynte med en flott åpning med kongelig tilstedeværelse og en fin blanding av show, Norgesreklame og seriøse innlegg om bibliotekets muligheter i morgendagens samfunn og relaterte emner, og siden har det gått slag i slag med faglige og kulturelle begivenheter. På bildet ser vi Gwynneth Evans, Section on Reading og Kay Raseroka, IFLAs president.

Jeg begynner med begynnelsen, prekonferansen ”Literacy for life” på Høgskolen i Oslo. Alle papers fra konferansen er tilgjengelige i full tekst på nettet. Temaet literacy er valgt fordi perioden 2003-2012 er FNs tiår for literacy. Jeg bruker ordet literacy fordi vi faktisk ikke har noe ord som dekker innholdet i dette begrepet på norsk. Litt paradoksalt at vi har et begrep for illiteracy, analfabetisme, men ikke for den positive motsatsen, ikke sant? Lesekyndighet blir for snevert. Fra en av mine svenske kollegaer fikk jeg vite at dette også gjelder svensk.

IFLAs president; Kay Raseroka fra Boswana, æret og gledet de rundt 70 deltakerne med å åpne konferansen med sine refleksjoner rundt fenomenet literacy. Hun utvidet begrepet til å gjelde ikke bare information literacy, slik vi etter hvert er vant til, men også til å kunne tolke andre tegn hos hverandre som tale, mimikk og kroppsspråk. Dette er måten erfaring og kunnskap uttrykkes og formidles i dagliglivets kommunikasjon der evnen til å bruke skriftspråket mangler. Hun illustrerte dette ved å vise til et møte med maorifolk på New Zealand der alt foregikk på deres språk. Hun forsto ikke et ord, men vennligheten og stemningen hadde gjort at hun selv hadde følt det helt naturlig å svare tilbake på sitt eget morsmål, zulu. Morsmålets betydning for læring og nødvendigheten av livslang læring var budskap som hun fremmet med styrke.

Konferansen var et felles arrangement mellom IFLAs Standing Committee on School Libraries and Resource Centres og Standing Committee on Reading – derfor dette brede perspektivet.

Innleggene som ble presentert dekket følgelig et vidt felt, men nå vil jeg bare nevne to som gjorde inntrykk ut fra to helt ulike synsvinkler. Det første var Barbara Combes fra Edith Cowan University i Australia: From smorgasbord to satisfying meal: An holistic apprach to Information Literacy og Lifelong Learning. Den holistiske tilnærmingen til læring var knyttet til en case-studie av et undervisningsopplegg for 16 år gamle gutter på kokkelinja på en videregående skole. Opplegget var utviklet av skolebibliotekar og lærer. Selv om hun kalte modellen Curriculum Learning and Education Online (CLEO) mente hun at den også godt kunne anvendes uten å være nettbasert. Rent faglig var dette svært matnyttige fordi vi trenger anvendbare modeller for å kunne lage gode opplegg for utvikling av informasjonskompetanse.

Recovering from the Tsunami through reading var tittelen på foredraget til Upali Amarasaris fra The National Library of Sri Lanka. Det var sterkt å bli minnet om Tsunamien og dens ødeleggelser, og hvordan skoler, skolebibliotek og folkebibliotek blei rammet, og interessant å få vite om arbeidet etterpå for å få til provisoriske tjenester. Da jeg kom hjem om kvelden blei jeg møtt med nyheten om drapet på Sri Lankas utenriksminister, og morgenen etter fikk vi høre at landet var i unntaksstilstand.

Til sammen setter disse to bidragene IFLA som helhet i perspektiv: kombinasjonen av de faglige og det å møte mennesker fra hele verden, noen av dem fra land som har vært rammet av krig, konflikter og naturkatastrofer.

Hjelp... hvordan kommenterer jeg innlegget?

Du store verden

2005-08-11T17:17:00.000+02:00

Foran IFLA kan det være nyttig med en briefing om det internasjonale fagmiljøet. Skolebibliotekutvikling er helt avhengig av impulser utenfra, og mange norske skolebibliotekarer har vært på studiereiser utenlands for å lære mer. Men deltar vi nok i de internasjonale faglige miljøene på andre måter?

Innenfor IFLA er det Section 11, School Libraries and Resource Centres Section, som har ansvaret for vårt fagområde , og jeg og Niels kommer til å delta på deres arrangementer under konferansen.

Minst like viktig for den som vil holde seg faglig oppdatert på vårt felt er International Association of School Librarianship (IASL)

Sammen med flere andre norske skolebibliotekarer deltok vi på deres årlige konferanse i 2000 i Malmö da temaet var Information Literacy, og vi blei veldig inspirert den gangen. Årets konferanse blei holdt i Hongkong, og neste års konferanse holdes 3.-7. juli i Lisboa. Temaet er The multiple faces of Literacy; Reading, Knowing, Doing. Noen som føler seg kallet? IASL er for øvrig en medlemsorganisasjon i IFLA, og vi regner med å treffe deres representanter på konferansen.

Europeisk nettverk for skolebibliotek eller European Network for School Librarians and Information Literacy (ENSIL) inviterer til et møte under IFLA tirsdag 16. august fra 0900-1200. Det er ikke nødvendig å være medlem eller IFLA-deltaker, forteller Astri Flagstad, norsk kontaktperson (asflags@start.no). Møt opp i Spektrum ved informasjonsdesken kl 09:00 presis.

Hva kan disse organisasjonene, deres nettsteder og andre kommunikasjonskanaler tilby oss og hva kan vi bidra med? Det håper vi å vite litt mer om etter IFLA 2005!

Hjelp... hvordan kommenterer jeg innlegget?

Spennende høst

2005-08-03T11:04:00.000+02:00

Vi åpner denne bloggen mens de fleste skolebibliotekarer fortsatt er på ferie fordi vi ønsker å bli litt varme i trøya til skolen starter opp igjen. Først på vårt program er IFLA-konferansen, og vi starter fredag 12. august med prekonferansen om skolebibliotek Literacy for life. Ellers vil vi prøve å få med oss det som er aktuelt for skolebibliotekene fra selve konferansen og formidle dette videre.

Og så begynner det nye skoleåret, som ser ut til å by på mange utfordringer. Kunnskapsløftet skal gjennomføres, og skolebibliotekarer og lærere må utvikle sine roller i nye rammer med nye læreplaner fra neste skoleår. Videre leser vi på NBF/Avdeling skoles nettsider fra deres siste styremøte at de har sagt ja takk til en henvendelse fra NBF sentralt om samarbeid om å sette fokus på skolebibliotekene i 2006. Spennende! Vi har også sett at Bibliotekutredningen vil ha et eget kapittel om skolebibliotek. Se også NBFs sider om utredningen

Vi vil følge opp disse sakene, og vår ambisjon er å bidra til kunnskap og debatt om de spørsmålene som reises.

Hjelp... hvordan kommenterer jeg innlegget?

En ny måned - en ny blogg!

2005-08-01T10:46:00.000+02:00

... til denne nye bloggen om informasjonskompetanse og skolebibliotek.

Vi inviterer til kommentarer og debatt om innleggene og ønsker etter hvert å få flere aktive bidragsytere på dette nettstedet.

Slik kommenterer du et innlegg på bloggen:

Klikk på COMMENT-feltet på (x comments) - IKKE på ikonet med brevet!
Hvis du har registret dig i Blogger vil ditt navn stå øverst!
Hvis ikke... har du 2 valg: - skriv inn ditt navn /alt. velg "Anonymous" - men bruk helst ditt eget navn!
Skriv inn din kommenetar i feltet under "Leave your comment"
Bruk knappen Preview, hvis du ønsker å se din kommentarer før du publisere denne
Hvis du ikke er fornøyed med teksten kan du rette den under preview-feltet i selve tekstfeltet
Du kan bruke HTML-tags hvis du vet hva det er... eller la innlegget stå som ren tekst!
Er du fornøyd nå? ... Klikk på knappen Loginn and Publish
Du kan ikke selv rette opp seinere på et innlegg, men jeg kan fjerne det for deg!
Vil du derimot sende innlegget på bloggen videre til en annen du kjenner, da kan du klikke på ikonet med brevet og legge inn ditt navn og dinn venns e-postadresse og dermed sende dette videre.

Niels Damgaard og Maren Brit Baadshaug